Du trenger vel telys?

– Vil du ha med pommes frites?

Dette enkle spørsmålet er muligens opphavet til at du i dag blir spurt om det ikke hadde vært koselig med noen telys når du besøker en interiørbutikk og om du trenger nye sokker når du egentlig bare skal ha en t-skjorte.

Pommes frites-spørsmålet kom naturligvis fra en ansatt på McDonalds. Den amerikanske burgerkjeden har bygd et helt system med standardiserte spørsmål som skal sørge for at kundene alltid får tilbud om noe ekstra når de kommer innom for en kjapp hamburger.

For det du kanskje tolker som god service, er først og fremst et forsøk på det bransjen kaller mersalg – som enkelt sagt handler om å få kunden til å kjøpe ting hun ikke hadde planlagt og kanskje heller ikke har bruk for.

LES OGSÅ: Deleøkonomi høres hyggelig ut, men ordet dekker over realiteten

Også store billigkjeder som Walmart og K-Mart var tidlig ute med å drive systematisert mersalg, som en inntjeningsstrategi i et presset marked. For når varene er billige, er butikkene avhengige av å selge mye for å tjene penger.

Bruke mest mulig

Ragnhild Gylver var nyutdanna, blakk og arbeidsledig da hun fikk jobb på Nille. I den nye boka Mersalgsdronningen skriver Gylver om sitt møte med interne konkurranser som gikk ut på å selge flest mulig rengjøringssprayer den ene uka og engangstallerkener den neste.

Sjefen hennes, som heter Britt i boka, hadde et mål i livet: Å bli best blant landets over 300 Nille-butikker på mersalg. Og da holdt det ikke å plassere ut en plakat med ting på tilbud.

LES OGSÅ: Her er det dyrere med påfyll enn med ny kopp

For mens du går i en billigbutikk med mål om å bruke minst mulig penger, er butikkens mål å få deg til å bruke mest mulig. Den passive formen for mersalg handler om å plassere varer på steder du gjerne plukker med deg ting i farta og «ta tre, betal for to»-tilbud, mens den aktive handler om at de ansatte skal overbevise deg om å kjøpe ting du egentlig ikke hadde på handlelista.

Smilende pølse

Min første jobb var på en bensinstasjon. Det tok ikke lang tid før jeg ble fortrolig med å alltid spørre om folk vil ha drikke til maten, at pølsa må smile til kunden og hvordan overbevise folk til å kjøpe tre boller når de egentlig bare skulle ha en.

Jeg var 17 år og fikk beskjed av sjefen om at jeg måtte flørte med kundene.

LES OGSÅ: De redder maten fra søpla

Gylver skildrer et mye strengere regime, der butikksjefen fulgte med på telysomsetningen i butikken nærmest minutt for minutt. Til påske ble de ansatte utstyrt med t-skjorter som sa at dersom du ikke blir spurt om du trenger godteri, får du et påskeegg gratis.

Hensikten med skjortene var ikke å gi kundene gratis påskeegg, men å disiplinere de ansatte til å drive mersalg. Takket være t-skjorta, måtte de pushe godteri på alle som var innom butikken. Men er det egentlig greit å spørre barn om de vil kjøpe godteri, bare for å slippe å gi dem noe gratis?

Butikk-etikk

Det har vært mange diskusjoner om etikk i billigkjedene, men det handler som regel om miljøbelastning og arbeidsvilkår for produsenter i den tredje verden. Men har butikkjedene også et etisk ansvar når de prøver å selge oss ting vi verken trenger eller vil ha?

LES OGSÅ: Her brytes søndagsloven

I 2013 tok dagligvarekjeden Kiwi avstand fra «3 for 2»-kampanjer, fordi folks hamstring førte til at mye mat gikk i søpla. Rema 1000 fulgte etter. Det viser at det finnes en etisk bevissthet blant kjedene, i hvert fall når det også fører med seg positiv PR.

Ubehagelig

Ragnhild Gylver ble aldri ordentlig god på mersalg fordi hun tenkte som de fleste av oss gjør: At folk kjøper det de vil ha selv. Hun syns det var ubehagelig å prøve å lure gamle damer til å kjøpe engangskopper og fuktighetskrem.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

De fleste av oss trenger bare å åpne et skap eller en skuff hjemme for å se at mersalg funker. Det hadde vært behagelig å gi skylda til butikken som ikke tok ansvar for vår sviktende impulskontroll, men det går faktisk an å si nei takk.

Det kan være vanskelig når ekspeditøren insisterer på at du ikke kan impregnere de nye skoa dine med en av de åtte ulike sprayene du har i skapet hjemme. Kjedenes fokus på mersalg fører til at vi faktisk kjøper mer – det ligger tross alt i navnet. Det gjelder også folk som egentlig ikke har råd til det ekstra sokkeparet, selv om det er på tilbud akkurat nå.

Har butikkene ansvar for at de selger oss ting vi verken trenger eller vil ha? Diskuter saken på Verdidebatt.