To album med Henrik Ødegaards musikk er en gave, det ville selv ett vært. Denne viljeklare musikken er en syntese av nåtid og hukommelse, den flyktige tonen «nå» som en forventning og det lange livsløpet den er satt inn i. Ødegaards modernitet er aldri fremmedgjørende, den speiler seg (blant annet) i gregoriansk sang og norske folketoner. Og er like moderne for det. Den grubler ikke, den gjenfinner glede.