Noe av det største ved å lese er at ordene går rett inn i oss. De formidles ikke via noen annen instans enn tegn på siden, og det er i oss mening oppstår. Sånn er lesning en aktivitet for det indre livet.

Ta inn verden

Litteraturstoffet vårt har den siste tiden gjerne handlet om det som har pågått i verden. Det har vært pandemier før og nå, Black lives matter, klimakamp, kvinnesak og evinnelige interne stridigheter i kirka. For samtidig som vi ved å lese vender oppmerksomheten vår innover, setter ­bøkene oss også i kontakt med verden og hverandre.

Det er jo voldsomt, egentlig, og vakkert. Men i det siste har jeg nådd et metningspunkt og ikke klart å ta inn mer. Jeg begynner på bøker uten å fullføre dem. Det kjennes umulig å ta inn flere ord, flere historier. Det har kjentes som at noe inni meg har trengt beskyttelse, og at bøkene ikke har kunnet gi meg den. Tvert imot har det å lese, som er noe av det beste jeg vet, kjentes inntrengende.

Bevare og omfavne

Da jeg var 13, hengte jeg en lapp på innsiden av klesskapdøra. Kusina mi hadde skrevet et bibelvers med oransje tusj: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.»

Ti år senere klippet jeg ut et sitat fra et intervju i Klassekampen med litteraturviteren Stephen Greenblatt, og hengte på dørkarmen i studenthybelen min:

«Men ideen om at du trenger å beskyttes, er en fundamental misforståelse av hva dannelse er – og hva livet er. Hør her: Vi blir født som små skrikerunger uten språk, uten kultur. Hele den menneskelige erfaring går ut på å forstå at det er tusener på tusener av år med mennesker som har gått forut for deg, og som har etterlatt seg spor – ikke alle av dem gode. Hele livet går jo ut på å finne ut hva du vil omfavne.»

Spenningsfelt

Vi lever alle i spenningen mellom å bevare hjertene våre, ikke beskytte oss for mye, og å finne ut hva vi vil omfavne. Det gjelder i større og viktigere spørsmål enn hva vi til enhver tid skal lese, men det er ikke uvesentlig når vi snakker om det heller. Det er mange ting vi har godt av å sette oss inn i å holde oss informerte om, men det er lov å velge bøker med hjertet. Det er lov å la det en leser få betydning og virke lenge. Det er lov å lese det alle andre leser, og det er lov å la være. Det handler tross alt om ditt indre, som livet ditt går ut fra, og om din orientering og deltagelse i verden.

Det er siste gang for sesongen at vi har en så fyldig bokseksjon som i dag. Jeg skal benytte sommeren til å finne tilbake til lesehjertet mitt. Men vi lover godt litteraturstoff gjennom sommeren også. Det skal ikke mangle på inspirasjon for den som søker en bok å omfavne.

God sommer!