Musikk

«Det er bare én ting det er greit å hate i dagens samfunn, og det er korps»

Du kan begynne med hva du vil - bare ikke i korps, sa faren min. Gjett hva jeg gjorde.

Det er ikke så mange ting det er helt stuereint å hate i dagens samfunn. Jeg kommer egentlig bare på én ting, og det er korps.

– Korpsmusikk i 2019 er ond musikk laget av onde mennesker for å terrorisere og plage uskyldige barn som jages ut i gatene om morgenen for å gjøre noe de sannsynligvis kommer til å skjemmes over i ettertid, sa Egon Holstad i radioprogrammet Fredagspanelet i P2 tidligere i mai.

Musikkjournalisten mener Unicef og Amnesty må på banen. Barna må fris fra messingblåserens klamme grep.

Traumer

Jeg var aldri laga for fotball eller turn. Så det ble skolekorpset. Pappa måtte ikke bare bære over med mine sure kornettoner, men også at bikkja vår tolka lydene som kom ut av messinginstrumentet mitt, som et signal for å sette i gang med atonal uling. Jeg var heldigvis aldri særlig ivrig med øvinga.

Jeg mistenker uansett ikke pappa for å være korpshater. Han hadde bare en fortid som en litt for liten gutt med altfor stor tuba. Men det er nok av traumatiserende opplevelser i en korps-oppvekst, hvis en har anlegg for sånt: Å stå opp grytidlig hver bidige 17. mai, i to varmegrader, med sludd i lufta, for å sette et kaldt instrument mot såre lepper. Altfor store hatter, altfor store hansker, altfor trange sko, altfor langt å gå. Gammal jegermarsj igjen og igjen og igjen.

En kan bli hater av mindre.

LES OGSÅ: 17. mai er vi så gla' i. Men må eg like den?

Framsnakking

Likevel rykker det fortsatt i føttene når jeg hører korpsmusikk 17. mai. Ikke fordi jeg nødvendigvis lengter intenst etter å marsjere, men fordi det minner meg om hvor gøy det kan være å spille i korps.

Og korpset trenger litt framsnakking. Hvert eneste år kommer nyhetene om skolekorps som sliter med rekruttering og ikke vet om de kan stille i toget 17. mai. På film er det alltid en venneløs nerd som spiller i korps, som har ufikse klær og aldri blir en del av den kule gjengen. Og selv om Egon Holstad sikkert gjemmer seg bak at han driver med humor, er det ikke terrorisme å utstyre en tolvåring med trombone. Det kan faktisk være et smart, sosialt trekk.

Noter

Korpset har ingen innbytterbenk, sies det når det skal argumenteres for hvorfor korps er bra for kidsa. Du blir smart av å spille et instrument.

Jada, og i tillegg lærer du å lese noter, telle pauser og å skape noe sammen med andre.

Men i hvilke andre fritidsaktiviteter får du gjøre noe sammen både med folk som er tre år eldre og tre år yngre enn deg? Selv om de kule gutta to klassetrinn over ikke nødvendigvis ble vennene dine, var de i hvert fall folk som ikke overså deg fullstendig. Venninna mi klarte dessuten å skaffe seg en mye eldre kjæreste gjennom korpset.

LES OGSÅ: Faster gjennom russetida

Voksenkorps

I skolekorpset var vi ulikt musikalsk nivå – noen var fullstendig tonedøve, andre er i dag profesjonelle musikere – men de gangene alle traff tonen samtidig, var det faktisk ganske fint. Spesielt når vi spilte filmmusikken til Jurassic Park. Og når dirigenten vår sørga for at det dalte ekte plastikksnø fra taket i kirka under julekonserten.

Jeg ble ikke så veldig god, jeg var ikke så flink til å øve. Men som tenåring ble jeg likevel med i et voksenkorps, og gikk fra å være en av de eldste og mest erfarne i skolekorpset, til å være tidvis bråkebøtte bakerst på kornettrekka.

Vanskelighetsgraden økte, og jeg fikk voksne medmusikanter, som behandla meg som et likeverdig medlem. Og vi hadde kake i pausene.

Neseblod

Ingen sier: Ungen min får ikke begynne med fotball. Eller: Ungen min får aldri begynne på turn.

At jeg elsker korps, betyr ikke at jeg alltid er like begeistra for korpsmusikk. Men like lite som du kan si at du hater fotball etter å ha vært på én kamp med et sjettedivisjonslag, kan du hate korps etter å ha hørt ett surt janitsjarorkester på 17. mai.

Jeg endte min fotballkarriere etter at jeg fikk en ball i ansiktet og begynte å blø neseblod, men jeg hater ikke fotball av den grunn. Jeg er bare under middels interessert.

Heldigvis blåser korpsfolk en lang marsj i hva andre tenker om dem. De vet at det er den kuleste hobbyen av alle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk