Kjell Ingolf Ropstad

Leder i KrF

Om kort tid skal Stortinget avgjøre hvilke rammer som skal gjelde for bioteknologi fremover. SV, Frp og Arbeiderpartiet skaper flertall for en kraftig liberalisering av lovverket. Sammen åpner de for betalt eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og utstrakt gentesting av ufødt liv.

Disse tre partiene har i utgangspunktet flertall på Stortinget. KrF har allikevel valgt å kjempe mot disse forslagene. Vi tror det er mulig å overbevise et tilstrekkelig antall på Stortinget til å skrinlegge denne lovendringen. Men allerede i slutten av måneden kan saken være avgjort. Dette er en invitasjon til å engasjere seg i saken. For det er mye som står på spill.

Søk etter sykdom på ufødte

De tre partiene vil blant annet tilby tidlig ultralyd og NIPT-test for alle gravide. De to undersøkelsene har til felles at de er best på å lete etter diagnoser som Downs syndrom.

Man kan argumentere for at det er et gode å tilby slik informasjon om et svangerskap. Men det er naivt å tro at denne saken kun dreier seg om graden av informasjon man vil gi. Det handler også om signalene som en slik målrettet undersøkelse gir. 

LES OGSÅ: Olaug Bollestad: «Sett grenser for bioteknologi, for barnets skyld»

Anbefaler abort

Da Birgitte Bergerud Larssen var gravid, hadde hun et vondt møte med en leges utilslørte holdninger. Hun og mannen har nylig blitt foreldre til lille Ida. Birgitte forteller en vond historie til Vårt Land om ordene hun fikk fra sin lege da det ble oppdaget under ultralyd at Ida ville bli født med Downs syndrom.

«Det ser dessverre ut som om det går mot en abort, eller trisomi 13 eller 18. Men jeg frykter nok mest Downs syndrom», skal legen ha sagt ifølge Larssen. Legen tok det for gitt at hun ville ta abort. Tre ganger måtte Birgitte forklare at hun ville beholde barnet. Hun er ikke den eneste gravide som møtes med holdningen om at dersom det er et barn med et ekstra kromosom, anbefales abort.

Dersom staten tilbyr seg å finansiere leting etter Downs syndrom for alle gravide kvinner, gis det et kraftig signal fra staten om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt. I Danmark og på Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i at det knapt fødes barn med Downs syndrom, da ni av ti velges bort. Kampen om tidlig ultralyd er altså en kamp om hva slags samfunn vi skal ha og hvilke mennesker det skal være rom for.

LES OGSÅ: Seks profil advarer mot rask liberalisering av biolov

Eggdonasjon

Assistert befruktning for enslige og eggdonasjon som foreløpig ser ut til å få flertall, vil innebære at staten tilrettelegger for at flere barn vil vokse opp uten å kjenne til sin biologiske foreldre. Dette stikk i strid med FNs barnekonvensjons artikkel §7 som sier at: «barnet (..) Har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Først når man er 15 skal man, ifølge de tre partiene, få vite hvem ens biologiske forelder er. 

Eggdonasjon er ikke kun problematisk for barna. Ap, Frp og SV vil at staten skal betale kvinner som donerer egg. KrF mener betaling gjør sårbare kvinner ekstra sårbare.

Dette er et par blant mange problematiske endringer som disse partiene vil tvinge gjennom uten høring og utredning. KrF kjemper mot dette lovforslaget. Mye står på spill. Og slaget står nå. Er du med oss? 

LES MER OM NY BIOTEKNOLOGILOV:

Striden om eggdonasjon snar over – Senterpartiets fristilte representanter avgjør

Frp og Ap svarer opproperne: Har vært nok debatt om bioteknologi

Medlem av bioteknologirådet: «Har barn blitt en vare?»

Bente Sandvig: Det holder ikke å vise til programmet «Tore på sporet» for å si noe kvalifisert om eggdonasjon