Regjeringen øker nå barnetrygden til familier med de minste barna. Det er særlig KrF som har kjempet fram denne økningen for å gi familiene større handlingsrom. Tanken er god. Barnetrygden har stått stille i svært mange år. Likevel er det grunn til å hevde at de har startet i feil ende.

Det er mange familier som sliter økonomisk. Da er barnetrygden et viktig bidrag for å få endene til å møtes. Men når barna er under seks år, er det mulig å spare på mange ting uten at ungene selv merker det. Man kan kjøpe brukte klær og utstyr. Barna deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter. Uansett vil mangel på slike fritidsaktiviteter ikke merkes på samme måte som senere i barne- og ungdomsårene. I denne perioden er aller viktigste for små barna er å ha trygge personer rundt seg. Enten det er i hjem eller barnehage.

Større utgifter med de store barna

Alle vi som har hatt større barn og ungdom i huset vet at det er når de vokser til at de større utgiftene kommer, knyttet til barnas sosiale liv, skolegang, fritid, klær og sko.

Det er når barna blir større de begynner å sammenligne seg med andre. Det er ofte her familier med lav inntekt begynner å merke forskjellen mellom seg selv og andre. Det gjør også barna. Det handler om ferier, klær, fritidsaktiviteter, bursdagsgaver til andre, hvor fine bursdager en selv har råd til å ha, eller om det i det hele tatt er mulig å arrangere bursdag. Det kan handle om å invitere andre barn hjem etter skolen og servere grei middag. Listen er lang og den kunne vært lenger.

LES OGSÅ: Regjeringen øker barnetrygden

Forfatter Hilde Bolstad skrev en tekst i VG i vår som omhandlet nettopp barnebursdager. Hun beskriver det godt:

«De inviterte ungene viser sine bursdagsinvitasjoner til sine foreldre. En av foreldrene kjenner et stikk av misunnelse. For at du kan sette av så mye penger på en bursdag. Men hun smiler og sier «Så gøy!» til sin pode. En annen forelder får vondt i magen. I flere dager, faktisk. For nå må hun også ta et valg. To middager eller en bursdagsgave. Det er bare tre uker siden sist hun måtte ta det valget …»

Det handler om prioritering

For de aller fleste av oss handler det ikke om vi har råd til middag eller bursdagsgaver. Det handler om prioritering. Som firebarnsmor vet jeg mye om dette. Vi har hverken vært blant de mest bemidlede eller blant de dårligst stilte. Vi er som andre familier med mange unger. Det koster penger. Ofte blir prioriteringene harde.

LES OGSÅ: SV frir til KrF om fattige barn

Derfor var det ofte krevende de årene barna skulle i cirka 25 klassebursdager hver årlig. For oss foreldre ble det hundre bursdagsgaver vi skulle kjøpe årlig. Hvis hver gave kostet rundt 100 kroner, ble dette 10.000 kroner årlig. For å få det til å gå rundt gikk jeg på etterjulssalg og hamstret inn gaver til riktig aldersgruppe. Likevel klaget ungene over at klassekameratene aldri fikk «det de ønsket seg». Dessuten er det dyrt å være fattig. Ikke alle har råd til å kjøpe i store kvanta når det er salg.

De som lever på grensa til fattigdom

For å få det til å gå rundt handlet vi ofte klær og utstyr på loppemarked. Ungene våre vente seg til det. Det lærte noe om økonomi og ansvarlighet. Vi benyttet også anledningen til å lære ungene at gjenbruk er viktig. Vi sa også si nei til flere fritidsaktiviteter fordi det var for dyrt.

Men dersom man virkelig kommer fra en familie som lever på grensen til fattigdom kan dette være hardt. Det viser seg faktisk at de som har dårlig råd gir dyrere gaver enn andre. I 2018 skrev Nettavisen om dette: «Mange bekymrer seg for om de gir nok, og det er gjerne slik at det er de som har dårligst råd, som føler mest på dette» sa Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i Luksusfellen..

Trolig handler det om skammet over å ha dårlig råd.

Barnetrygden er viktig for mange

I vårt samfunn er det mange som har veldig god råd. De slipper å tenke på økonomien når de kjøper gaver, klær eller andre ting. Det forsterker helt sikkert følelsen for dem som ikke kan gi egne unger det samme som andre. Særlig i de krevende ungdomsårene.

Flere single påpeker at det er dyrt å bo alene, istedenfor å være par. Det er riktig. Samtidig har foreldrepar med barn et til flere mennesker som skal leve på to lønninger.

Barnetrygden er derfor et viktig bidrag til å lette situasjonen for mange familier i de tøffeste årene. Barnetrygden fungerer godt fordi den er nøytral. Alle med barn får det samme. Så kan heller de som tjener godt betale høyere skatt.

Som firebarnsmor heier jeg på barnetrygden. Gjennom årene har disse pengene hjulpet oss over kneika mer enn én gang. Som småbarnsforeldre tror mange at de første årene er de mest økonomisk krevende. Men ettersom ungene vokser til forstår mange at storebarnsfasen er tøffere.

Neste gange regjeringen ser på barnetrygden bør de vurdere akkurat dette. Det er nettopp når barna er store at barnetrygden vil bety aller mest.