Av Berit Aalborg
Redaktør Politikk og Verden

Fortellinger om Frps utallige krisemøter er mange. Denne gangen er situasjonen at det ferske Bompengepartiet har vokst seg stort i flere deler av landet. Frp føler seg truet.

Et gammelt protestparti

Deler av populistfløyen i Frp har helt siden de ble regjeringsparti vært misfornøyd. Tidligere nestleder Per Sandberg omtalte for noen år siden Frps regjeringsmannskap som «glattpolerte biljardkuler». Det var før han selv ble statsråd. Slik målbar Sandberg frustrasjonen over regjeringskompromissene som lever i partiet. For det må nødvendigvis gjøre vondt i gammelt protestparti å måtte forsvare en regjering over tid.

Nå er det Bompengepartiets gode meningsmålinger som frustrerer kraftig. Derfor har Jensen bedt om krisemøte med lederne i samarbeidspartiene. Etter alt å dømme vil regjeringspartiene komme fram til en felles løsning innen utgangen av juni.

På toppen av Frp sitter Siv Jensen, som kjenner det brokete partiet sitt svært godt. Hun vet at deler av partiet trenger å blåse ut, og vise for all verden at de mener alvor.

«Klar marsjordre»

Derfor var det – i alle fall tilsynelatende – en svært alvorstynget Jensen som sto frem på pressekonferansen etter landsstyret forrige uke: «Vi har fått en klar marsjordre fra fylkesledere, grasrota og velgerne». Deretter la Jensen til at hun må legge fram det fremforhandlede resultatet fra regjeringspartiene for landsstyremøtet.

Budskapet er som skapt for å legge tungt press på de andre regjeringspartiene og skape utallige oppslag i media.

Lave skuldre 

Men det ser ikke ut til at presset virker helt slik Frp kunne håpe på. For det er overraskende lave skuldre hos samarbeidspartiene. Både Høyre, KrF og Venstre er blitt vant til rytmen og dramaturgien rundt Frps utallige krisemøter.

Et av eksemplene er høsten 2018. KrF hadde allerede et flertall i sitt eget landsmøte om at de ville i regjering med Høyre, Frp og Venstre. Samtidig som nestleder Kjell Ingolf Ropstad forhandlet budsjett, sikret den andre nestlederen Olaug Bollestad flertall med opposisjonen for å påføre regjeringen nederlag i en del av taxfree-ordningen på alkohol og tobakk. Frp var dypt frustrerte.

Få dager etter var likevel budsjettavtalen i boks. Men Frp hold et flere timers krisemøte der de kalibrerte sine reaksjoner mens de tre andre partiene ventet i Stortingets vandrehall sammen med pressen. Til utvalgte medier lekket det rykter om at partiet kanskje ikke ville godkjenne avtalen. Riktignok var det et stort mindretall som sa nei til budsjettavtalen. Men Frp kom på plass til slutt. Slik de pleier å gjøre.

Partiet holdt også krisemøte i 2015 da regjeringspartneren Høyre inngikk et forlik med Ap, Venstre, KrF, Sp og MDG om at Norge skulle ta imot 8.000 syriske flyktninger. Også den gangen truet flere med å trekke partiet ut av regjering. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde mente Høyre hadde sviktet Frp. På direkte spørsmål om partiet burde ut av regjering, svarte han: «Ja, det er mitt råd». Men partiet ble i regjering. Også den gangen. Men de fikk ut krisebudskapet sitt.

Blir. Eller går 

Riktignok er bompengesaken blant de mest krevende «krisesakene» Frp har håndtert de siste årene. Bompengeaksjonene og Bompengepartiet har stjålet deres klær som protestbevegelse, mens de selv er ansvarlig for regjeringen og egen statsråds kompromisser. Det hjelper lite Bompengepartiets gode målinger skremmer mange i Frp.
Derfor finnes det definitivt en viss sjanse for at Frp tar et annet valg denne gangen – og går ut av regjering. Ingen med vettet i behold ville tørre å satse penger på at Frp blir sittende til 2020.

Ikke minst er det flere som har lagt merke til Sylvi Listhaugs tause opptreden på pressekonferansen etter det siste krisemøtet i partiet. Til tross for at Jensen viste til en enighet mellom seg selv og nestlederen, ble Listhaugs taushet lest av mange som motstand mot å akseptere det kompromisset fra landsstyret som Jensen presenterte. Og det ble lest som at hun kanskje nettopp vil ut av regjering. Ikke minst fordi hun er den naturlige lederkandidaten dersom Jensen trekker seg. Det er ikke unsannsynlig dersom Frp nå forlater regjeringen.

Enden på regjeringens bompenge-floke er det derfor ingen som tør å ta for gitt.

Ingen drahjelp 

Til tross for denne risikoen er det ikke nevneverdig drahjelp for Frp å hente hos sine partnere. I Høyre tas Frps utspill på alvor. I alle fall til en viss grad. Flere tror imidlertid at «det går seg til». De forventer at dersom Frp får noen mindre seiere, vil de forbli i regjeringen.

I Venstre og KrF har de ingen planer om å gi Frp tunge bompenge-gjennomslag. Hverken når det gjelder økte pengebevilgninger eller gjennom å endre tiltak som går på tvers av klimaprofilen. I KrF sier flere at Frp gjerne må gå ut av regjeringen. Unge Venstres leder Sondre Hansmark sier på sin side at Venstre bør ut av regjering dersom partiet ikke får klimagjennomslag og sørger for kutt i klimautslipp.

Ulv, ulv

Det er det ikke til å komme forbi at Frp har ropt «ulv, ulv» litt for mange ganger til at det gjør inntrykk på andre. Etter krisemøter har de likevel har sagt seg fornøyd med større eller mindre symbolske seiere.

Det er også verdt å merke seg at Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi svarte et tydelig JA, da han ble spurt om Frp fortsatt sitter i regjering til høsten.

For selv om Frp i hele sin natur er et protestparti, har de også maktambisjoner. Slik Aftenposten skrev i forrige uke har det bidratt til lettelser for bilistene på hele 13 milliarder kroner i sin regjeringstid. Det er mange ganger de 2 milliardene de samme bilistene må betale i øke bompenger. Realpolitisk har Frp hatt stort gjennomslag de årene de har sittet i regjering.

De ferskeste målingene tyder dessuten på at det ikke er Frp som taper på de borgeliges bompengefarse. Det er det Høyre, KrF og Venstre som gjør. Tvert imot har Frp gjort det bedre på de siste målingene. Trolig har de tjent på å rope «krise». Også denne gangen.