Blind innovasjon

Tirsdag skrev Vårt Land om installasjonen­ Panda som er en del av festivalen Oslo arkitekturtriennale. Der blir det drøftet hvordan tilhørighet endrer seg. Husutleie-ordningen Airbnb og Uber – en tilsvarende ordning for bilutleie – ble brukt som eksempler. Disse utfordrer taxi- og hotellnæringen og etablerte fagforeninger.

Dekan på kunsthøyskolen i Oslo, Karianne Bjellås Gilje­, peker­ dessuten på hvordan beboere­ enkelte steder i Oslo opplever at utleieleilighetene, gjennom Airbnb, går på bekostning av beboernes opplevelse av trygghet og tilhørighet. Hun mener det kan være fornuftig å komme med restriksjoner.

LES OGSÅ: Vil legge bånd på nettgiganter

Ny teori

Om du synes dette framstår teoretisk, hopp likevel ikke av. Konsekvensene av at denne innovasjonstenkning blir hyllet og brukt, er nærmere deg en du tror. Du kan komme til å merke det på din egen arbeidsplass, din bolig og mye mer.

Utgangspunktet for denne diskusjonen ligger i en innovasjonstrend som helt siden 90-tallet har hatt økende gjennomslag. Teorien om «disruptive innovations» ble laget av Harvard-professor Clayton Christensen. På norsk kan det oversettes med «dekonstruktiv innovasjon».

Teorien tar utgangspunkt i at flere store teknologibedrifter eller­ forskningsmiljøer har blitt utkonkurrert av ny teknologi de siste tiår. Kroneksempelet, som alltid blir brukt, er bedriften­ Kodak­. Verdens mektigste fotoselskap­ ble utkonkurrert ved overgang til digitale bilder. De lyttet ikke til sitt eget miljø som jobbet med alternativ produktutvikling.

Dette har ført til en nærmest ukritisk hyllest av uavhengige nisjegründernes mulighet. Og mange bedrifter har sølt bort store ressurser å små løsrevne­ innovasjonsmiljøer som jobber med å utkonkurrere moder-
organisasjonen.

LES OGSÅ: Innovasjon fødte et monster

Mediene

I mediebransjen er det utallige eksempler på slik «disruptive innovations». Nett-
avisenes inntreden i markedet er et av dem. Andre snakker om «bidragsytermodellen­». En modell­ der de redaksjonelle­, journalistiske miljøene etter hvert skal kun legge til rette for bidrag fra blant annet eksperter. Businessmediet The Street i USA barberte redaksjonen med 50 journalister og satt igjen med 15. Deretter knyttet de til seg 200 gratis bidragsytere: «Ved å ta ned bemanningen såpass mye, sparer vi to millioner dollar i redaksjonelle utgifter. Jeg er overbevist om at dette er fremtidens modell­», sier redaktør Elisabeth DeMarse til TMedier og innovasjon.

Gammelt nytt

Men på samme­ måte som innovasjonsteorier er ment å beskrive eller skape­ noen nytt, er disse teoriene kun gull så lenge de ikke er blitt allemannseie­. Når flere benytter seg av dem, og innovasjonstenkningen roterer rundt dem, begynner de mest framsynte å se etter andre­ modeller.

Jo flere som benytter seg av en teori, desto flere svakheter og mangler blir blottlagt. Som andre teknologiteorier har også denne en stor mangel: Den er blind for både etikk og politisk ansvar.

Men det som gjør dyrkingen av nettopp denne teorien særlig problematisk, er at den bidrar­ til økt rotasjon på nedbryting av bedrifter. Den kan også bidra­ til mer globaliserte markeder, uten rettigheter for ansatte. Når det blir et mål i seg selv at mange små miljøer presser på gamle strukturer, kan det fort fremme­ mange nyvinninger med minimal­ regulering­, som dermed løser opp gamle strukturer i arbeidslivet­ i et tempo vi ikke har sett før.

LES OGSÅ: Oslo arkitekturtriennale utforsker hva midlertidigheten gjør med oss

Blind teknologi

Når blind innovasjon har produsert nye utleiemodeller som løser opp både nabolag­ og fagforeninger, begynner konsekvensene å bli et politisk eller etisk spørsmål.

Heier vi fram frem modeller som har som uttalte mål å konkurrere ut taxisjåførene, hotell-
ansatte, journalister og andre yrkesgrupper?­

Åpenbart ønsker noen dette. Den politiske tenkning som bygger opp under denne formen for innovasjon, er liberalismen. Den kjennetegnes nettopp ved lav styring av blant annet marked og næringsliv.

I sin form er teknologi blind. Men å fremelske miljøer som bygger spesielt opp under «disruptive» innovasjon på bransjenivå, kan gi løsninger med større blindsoner enn før.

Fordi det uttalte målet kan bli å utmanøvrere det bestående, kan de nye modellene bli stående i et tomrom der etisk overbygning eller tradisjon blir visket ut, i større grad enn før.

Politikerne som ikke ønsker at blind innovasjon skal prege utviklingen, bør alltid være på vakt. Særlig nå.

LES OGSÅ: Sp vil fjerne 175 trosmillioner til utenlandske statsborgere bosatt i Norge

Følg oss på Facebook og Twitter!