Berit Aalborg: Den som skal varsle må være totalt forberedt på å tape

I ettermiddag ble det offentliggjort at Trond Giske er innstilt som leder i Arbeiderpartiets største fylkeslag. Giske måtte tidligere gå fra vervet som nestleder i Arbeiderpartiet, etter at Aps ledelse selv konkluderte med at han hadde brutt med partiets egne retningslinjer mot seksuell trakassering.

LES OGSÅ: Trond Giske innstilles som ny leder i Trøndelag Arbeiderparti

Nå er han på full fart inn i en sentral og mektig posisjon i Aps landsstyre og parti. I sommer ville heller ikke partileder Jonas Gahr Støre utelukke at han kan bli statsråd etter valget. Giske er kort og godt rehabilitert etter metoo-saken.

Varslerne taper

Giske-saken følger dermed et kjent mønster: Varslerne taper. Han som partiet selv mener har forbrutt seg mot regelverket er på vei inn i varmen. De som varslet er ute. De orket ikke mer.

Grunnleggende sett handler dette om makt. Rent generelt er det større sjanse for at de som opplever seg trakassert er lenger nede i maktpyramiden enn de som blir beskyldt for trakassering. Den sistnevnte gruppen har stort sett bedre kontakter og flere mektige venner. Kort sagt: De har flere maktmidler til rådighet.

Ap greide ikke beskytte varslerne

Da avtroppende stortingsrepresentant i Ap Marianne Marthinsen ble intervjuet i Vårt Land i sommer, snakket hun om situasjonen etter Giske-saken i partiet. Hun skulle ønske Ap hadde beskytta varslerne bedre, og at resten av partiet burde latt være å spekulere i deres motiver for å varsle. Hun beklager at ingen av de kvinnelige ansatte varslerne i Aps stortingsgruppe jobber der lenger.

Situasjonen for varslerne gjør en del mennesker i Ap desillusjonert. Derfor har også en del av varslernes støttespillere takket for seg. Heller ikke de orket å leve i det klimaet som oppstod. Marianne Martinsen beskrev dette som et klima med mistenkeliggjøring og konspirasjoner.

LES OGSÅ: Marianne Marthinsen «Eg skulle ønska Trond Giske hadde sett partiet først»

I en kronikk i Aftenposten, under tittelen «Det brysomme offeret», skriver den samme Marthinsen om Alexandria Ocasio-Cortez. Hun beskriver hvordan offer kan miste sympati. Dersom de slår tilbake kan de møte «murring for sine intensjoner». Da blir følgende spørsmål stilt: «Ligner ikke dette på maktkamp? Dette er ikke noen uskyldig stakkar.»

Kanskje tenkte hun nettopp på Giske-saken. For det var mistenkeliggjøring og beskyldninger om utidig maktkamp som møtte disse varslerne. Likevel er Marthinsen håpefull. Hun tror på endring. Det er en god ambisjon.

Egentlig bør vi håpe at det betyr noe når mennesker som kongresskvinnen Ocasio-Cortez snakker høyt om adferd som oppleves krenkende. At hun gjør det på en offensiv måte, uten å framstå som svak og stakkarslig. Kanskje vil det på sikt gjøre det mer krevende for de som krenker.

Varslere må være forberedt på tap

På den andre siden: Hva ville du selv anbefale en person som mener seg utsatt for krenkende adferd og maktovergrep?

Hva ville du anbefalt din venninne, din datter eller bror?

Mange av oss vil være fristet til å anbefale dem å holde munn, bytte jobb, og ta vare på seg selv. For vi vet av statistikken at sjansene for at de taper i det lange løpet er så altfor stor. At de mister jobben, blir bakvasket eller mister anseelse.

På samme måte er det stor sjanse for at den de mener trakasserte dem, blir stående igjen som vinneren – og blir rehabilitert.

Den som skal varsle må være sterk og totalt forberedt på å tape. Dessverre er det fortsatt slik. Også i Ap.

---

Fakta:

---