Erling Rimehaug

Tidligere redaktør 
i Vårt Land

Tjue prosent av Israels befolkning er arabere. I de siste valgene har de stilt en arabisk fellesliste,
som ligger an til å få 13–15 mandater i valget om et par uker. Dermed er det ikke mulig å få flertall mot høyresiden uten dem. Men opposisjonsleder Benny Gantz nekter å danne regjering med stemmene fra de arabiske representantene – og risikerer dermed nok engang å mislykkes med å felle Netanyahu.

Trumps plan

Donald Trumps såkalte fredsplan er en del av årsaken til kløften som er oppstått mellom de arabiske partienes fellesliste og Gantz parti Kahol Lavan. Gantz prøvde i de to foregående valgene å framstå som en sentrum-venstre kandidat mot Netanyahus høyrekoalisjon. Felleslistens leder Ayman Odeh tok et modig og kontroversielt standpunkt da han lovet støtte til Gantz i forrige valg. Det var første gang arabiske partier støttet et sionistisk parti.

Men Gantz reiste til Washington
 og støttet Trumps plan. For palestinerne er det dermed ikke lenger noen vesentlig forskjell på Netanyahu og Gantz,

Det verste for Israels arabiske borgere er at Trumps plan innebærer at 350.000 av Israels arabiske borgere skal overføres til den palestinske staten. Planen er å flytte grensen noen kilometer vestover i det nordvestre hjørnet av Vestbredden. Det vil føre til at det såkalte arabiske triangelet – der det bare bor arabiske israelere – vil havne på palestinsk side av grensen.

Provoserer

Idéen om å kvitte seg med disse israelske borgerne ble i sin tid lansert av tidligere forsvarsminister, utenriksminister og visestatsminister Avigdor Lieberman (som ironisk nok selv kom til landet i 1978). At det nå er kommet inn i Trumps plan, provoserer palestinerne.

Noen tar det som et bevis på at palestinerne egentlig ikke er interessert i en palestinsk stat, men bare i motstand mot Israel. Det er et billig poeng. Å flyttes over til de palestinske områdene innebærer tap av alle økonomiske og sosiale goder som følger av å være israeler. Det er tross alt bedre å leve under en sionistisk regjering enn under en diktatorisk og udugelig palestinsk regjering. Og det Trump foreslår, er en karikatur av en stat.

Felleslisten har derfor forlangt at Gantz gjør det klart at han ikke godtar Trumps plan om annektering og endring av grenser. Det nekter Gantz å gjøre. I stedet har han sagt at han ikke vil ta mot støtte fra felleslisten til å danne regjering.

Skremt

Benjamin Netanyahu
 framtstilte allerede ved valget for fem år siden arabiske velgere som en fare. Ved forrige valg antydet han at arabiske velgere drev valgfusk og gikk inn for 
video-overvåking i valglokalene i arabiske kommuner. Ved dette valget har han hele tiden skremt med at en Gantz-regjering vil ha støtte fra arabere. Det kan se ut som Gantz har latt seg skremme av denne retorikken og finner det nødvendig å distansere seg fra landets arabiske borgere for ikke å skremme jødiske velgere vekk.

Siden Gantz dermed ikke får flertall, tror noen det blir et fjerde valg. Mer sannsynlig er et kompromiss mellom Gantz og Netanyahu når saken mot Netanyahu kommer for retten i mai. Valget betyr lite i den sammenheng.

Men valgkampen har likevel gitt et resultat: De arabiske borgerne får ytterligere et tegn på at de ikke regnes med i det israelske samfunnet.

Borgerskap

De fleste palestinerne ble drevet på flukt i krigen som fulgte opprettelsen av staten Israel i 1948. Men 160.000 ble tilbake. De fikk ikke bli israelske borgere, men ble satt under militærstyre. De fikk riktignok stemmerett, trolig fordi statsminister Ben Gurion antok at i den grad de ville stemme, ville de velge hans parti.

I 1966 ble militærstyret opphevet, og palestinerne i Israel fikk rettigheter som borgere. Men med noen unntak. Den viktigste er at de ikke innkalles til militærtjeneste. Å ha utført militærtjenesten er inngangsbilletten til flere rettig-heter i Israel, og også til uformelle forbindelser som er viktige for 
senere yrkesliv. Det er nesten umulig for palestinere å få kjøpt jord av Det jødiske nasjonalfondet, som eier 94 prosent av jorda i Israel (mesteparten tilhørte de palestinerne som flyktet i 1948).

De arabiske kommunene er jevnt over fattigere og har dårligere offentlige tjenester. Selv om enkelte palestinere gjør det bra, er de som gruppe dårligere stilt. Lenge avholdt de seg fra å stemme eller stemte på israelske partier til venstre. Men siden 80-tallet har egne arabiske partier stilt liste ved valgene.

Jødisk land

De palestinske borgernes følelse av å ikke bli regnet med som fullverdige borgere ble forsterket da Israel i 2018 vedtok en ny lov som innskjerper at landet er jødisk. Flere israelske byer har vedtatt at de ikke vil ha arabiske borgere. Samtidig har de israelske araberne i økende grad understreket sin palestinske identitet og sin solidaritet med sine landsmenn på den okkuperte Vestbredden og i Gaza.

At også partier som vil framstå som sentrumsorienterte nå vender ryggen til de arabiske velgerne, er et nytt bidrag til å marginalisere Israels palestinske borgere.