Noen guvernører anser­ spritbutikker og abortklinikker som kritisk viktige for samfunnet, men har utelatt kirker og andre gudshus. Det er ikke rett, og jeg fikser det’.

Slik ordla USAs 45. president seg fredag, da han krevde at kirker­, synagoger og moskeer skulle åpne «øyeblikkelig». Selv om kirkegang ikke er svært viktig­ for ham personlig, er kirker­ og menigheter viktige for Donald Trump politisk.

Men det som imidlertid er klart, er at dette utspillet er en del av valgkampstrategien til Trump-maskineriet.

Kulturkamp

Med presidentvalget bare noen måneder unna er pandemien og håndteringen av den, ren partipolitikk og valgkamp.

Dette gjelder begge veier.

Når Trump trekker inn abortklinikker i samme setning som kirker og gudshus, plasserer han koronastengte kirker rett inn i kulturkampen mange konservative religiøse føler de står i nå. Abortsaken er et av de viktigste slagene, og grunnen til at mange, særlig gruppa evangelikale kristne, stemte på ham i 2016. Han lovet – og oppfylte – å få utnevnt flere konservative dommere i høyesterett. Målet er å omgjøre Roe versus Wade-dommen fra 1973, som gir amerikanske kvinner rett til abort.

Mer bønn, ikke mindre

– USA trenger mer bønn, ikke mindre, sa han under­ en hastig innkalt pressbrief fredag­. Hvis ikke guvernørene gjør som han sier, skal han overkjøre dem og fikse det likevel, lovet den mektigste statssjefen i Vesten.

Akkurat hvordan han skulle gjøre det, kunne ikke medarbeiderne hans svare på.

Da pressekretær Kayleigh Mc-Enanys ble spurt om hvilken makt presidenten har til å overkjøre ­guvernørene, svarte hun ikke, og sa i stedet at det var interessant å være i et rom med folk som desperat vil se gudshus og kirker stengt.

Under et telefonmøte med amerikanske pastorer dagen før sa Trump til dem at «noen av disse demokratiske guvernørene­ ville bli glade for om kirkene ­deres aldri åpnet igjen».

Det haster i motbakke

Det haster for Donald Trump å få gjenåpnet kirker, når veien til fire nye år i Det hvite hus synes stadig brattere. De siste målingene, også fra konservative Fox News, viser at han ligger bak ­demokratenes Joe Biden. Økonomisk nedtur er det Trump frykter aller mest.

Konservative kristne er hans kjernevelgere, og han er avhengig av at de gjør som de pleier: Stemme. Og stemme på ham.

Men flere er mer kritiske til hvordan Trump har taklet pandemien nå enn for en måned siden­. Også blant kjernevelgerne. Og det gjør valgkampstrategene hans urolige.

Bit for bit

En undersøkelse fra Pew Research Centre viser at støtten har gått ned, også blant religiøse.

Hvite, evangelikale kristne er fremdeles den gruppa hvor klart flest heier på presidenten. Tre fjerdedeler av dem sier han gjør en utmerket eller god jobb under pandemien.

Men det er verdt å merke seg at det er seks prosentpoeng ­lavere enn da samme spørsmål ble stilt i mars.

Også analyseinstituttet PRRI har lignende tall på sin siste måling­.

Dette er et alvorlig varsel for Trump. Dersom tendensen fortsetter, kan manglende støtte fra kjernevelgere koste ham seieren i november. Små bevegelser kan få store konsekvenser. Et eksempel: I vippestaten Florida oppgir 70 prosent at de er kristne, og av dem definerer 24 prosent seg som evangelikale.

Her vant Trump med kun 1,6 prosentpoeng i 2016.

Presser på for gjenåpning

Selv om 90 prosent har fulgt restriksjoner og sosial distansering, har det vært enkelte høylytte protester og krav om å kunne­ møtes til gudstjeneste. Enkelte mener stengte kirker truer­ den enkeltes ytringsfrihet og ­religionsfrihet.

Nå opplever USA at kirkeledere også presser sterkere på; de vil samle folk til gudstjenester igjen.

I Minnesota sa erkebiskop Bernard Hebda at de katolske kirkene skulle åpne 25. mai, uansett hva guvernøren i delstaten ­mener. I april kom minst 70 smittede fra et og samme kirke­samfunn i California. Kirker i Georgia og Texas, som åpnet i begynnelsen av mai, har stengt igjen på grunn av nye utbrudd. En pastor i Louisiana samlet en søndag i mars 1.000 mennesker til gudstjeneste. Tony Spell ble til slutt arrestert for ikke å følge delstatens koronarestriksjoner, og nekter å holde gudstjenestene på nett, slik andre kirker gjør.

Egnet til forvirring

Men mange­ har også reagert på presidentens kirkefrieri, fordi Donald Trumps uttalelser kan forvirre tusener av religiøse ledere som har gjort sitt ytterste for å følge alle helseråd. Det kan føre til økt press og at kirker dermed åpnes raskere enn det som er forsvarlig.

– Jeg skjønner ikke hvorfor politikk skal prege religionen så mye som det gjør i disse tider.

Hjertesukket kommer fra pastoren Peter Marty i Iowa.

– Vi må ikke tenke på hva vi har rett til etter grunnloven, men hva som er lurt og hva som er klokt, mener han.

Donald Trump er som alltid mest opptatt av hva som er lurt for ham. Å handle klokt ligger ikke til ham.

 

Her er tre andre saker vi tror du vil ha glede av å lese. Og ingen av dem handler om Donald Trump!

«Skjønner du de som er pasifister?» Norges nyutnevnte forsvarssjef Eirik Kristoffersen svarer på spørsmålet i dette Min Tro-intervjuet.

Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden. Les Per Anders Hoels gjennomgang av de ulike begrepene, og hva de betyr

– I år blir det nær-sommer for oss alle, og dermed kommer debatten om Norge som ferieland. At Norge er så skrekkelig dyrt, er en påstand som må nyanseres. For hva er det vi betaler for, spør Veslemøy Østrem