Å være profetisk er å gi et alternativt fremtidsbilde

Forrige uke var lederne for de europeiske pinsebevegelsene samlet i Chisnau, Moldova. Tema var «Morgendagens kirke: utfordringer, bekymringer og håp.» Det er store ulikheter mellom øst og vest, nord og sør i vårt Europa-fellesskap. Det er en krysskulturell øvelse å finne felles forståelse, og ikke minst forkynne slik at det er relevant for alle. Men fordi pinsebevegelser i sin kjerne er menighetsbevegelser, så finner vi ut av det. Vi har en grunnleggende overbevisning om at kraften i forsoningen og fylden av Den Hellige Ånd former lokale menigheter nedenfra. Disse menighetene er alternative fellesskap i de ulike landene, som gir et bilde av en annen mulig fremtid.

Det er beundringsverdig hvordan den Ungarske pinsebevegelsen satser stort på arbeid blant rom-folket. Dette er en stigmatisert og fattig gruppe, med store befolkningskonsentrasjoner i Øst-Europa. Menighetene går foran i både Ungarn og Slovakia. Jeg tror en av hovedgrunnene til den tyske pinsebevegelsens sterke vekst er at de sier «Vi bygger ikke menigheter for tyskere, men for alle dem som bor i Tyskland.» Migranter danner nye menigheter i Tyskland, og finner plassen sin i storsamfunnet. Den ukrainske pinsebevegelsen har fått politisk anerkjennelse de siste tre årene for at de vedvarende er de siste fungerende sivile institusjonene i områder rammet av krig. Derfor har de nå også en sentral rolle, sammen med andre ukrainske kirker, i planene for å gjenoppbygge landet. Målet om å trene minst tre traumeterapeuter i hver pinsemenighet forløste stor giverglede i Nordens pinsemenigheter for et par uker siden, under markeringen av treårsdagen for den russiske invasjonen.

Livgivende fellesskap