Kommentar

Mye tyder på Sp-exit

Ap legger fram tre EU-direktiver. Sp kan ikke gå med på det. Dette tyder på en Sp-exit.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kampen om et ja eller nei til deler av EUs energipakke har ført til krise i regjeringen. I bunnen ligger et svært ulikt syn på Norges forhold til EU. Ap og Sp har dessuten et fundamentalt ulikt syn på hva som egentlig står på spill for Norge.

I tillegg har det foregått et politisk spill internt i de to partiene og mellom dem. Det finnes mange som mener at begge partiene vil tjene på å splitte lag.

Disse ingrediensene har ført til en fastlåst og nokså eksplosiv konflikt som utvikler seg fra time til time. Nå ser det ut til å ha gått seg helt fast. For begge partiene skal det nå mye til for å snu.

Torsdag ettermiddag gjorde energiminister Terje Aasland det klart at Ap legger fram tre av fire direktiver i EUs energipakke til behandling i regjeringen. Utover kvelden ble det klart at Sps stortingsgruppe sier nei. Dermed kan en Sp-exit fra regjeringen være svært nær.

Da satt allerede Ap i stormøte med sentralstyret, landsstyret og en rekke andre organer i partiet. Det betyr skikkelig krise.

Nå kan kun et mirakel redde samarbeidet.

Det er flere i både Sp og Ap som mener deres eget parti kan tjene på Sp-exit

EU-press på Norge

For å forstå denne konflikten er det flere elementer som er viktig å få med seg:

Det siste året har EU i økende grad lagt press på Norge for å tilslutte seg EUs fjerde enerigmarkedspakke, også kalt «EUs energipakke» eller «ren energi-pakken». Denne ble vedtatt i EU i 2018-19.

Det mest kontroversielle direktivet omhandler ACER (EUs energibyrå som koordinerer energipolitikken mellom EUs medlemsland). Men dette direktivet ligger ikke på bordet nå. Ap har utsatt dette til høsten.

Kun tre direktiver

Det er tre mindre kontroversielle direktiver som er blitt lagt fram i regjeringen: Fornybardirektivet, Bygningsdirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet.

Internt i Norge er det press fra deler av næringslivet for å få vedtatt disse direktivene. Det mest omtalte eksempelet er flyselskapet Norwegian.

Kort fortalt er dette grunnen: Norwegian risikerer å måtte betale mer for flybensin hvis Norge ikke implementerer EUs fornybardirektiv. I de nye EU-reglene er det krav om at drivstoffet til fly som flyr over EU-land skal ha blandet inn en andel biodrivstoff. Dette koster langt mer enn fossilt drivstoff. Ifølge Norwegians opplysninger til NRK og DN kan dette gi en økt kostnad på rundt 400 millioner for Norwegian. Men dersom Norge innfører Fornybardirektivet får selskapene kompensert deler av eller hele den økte kostnaden fra EU.

Flere deler av norsk næringsliv sitter med likende problemstillinger. Derfor har det vært økende press fra ulike næringslivsaktører for å vedta i alle fall deler av den fjerde energipakken.

Nei til EU-partiet Sp

Sp har lenge vært kritisk til at at Acer får mer makt gjennom EUs fjerde energipakke. Acer får med dette et nytt mandat til å behandle tvister dersom det er uenighet. Sp mener dette vil svekke Norges kontroll over egen strømpolitikk.

Selv om Acer ikke ligger på bordet i denne omgangen, mener Sp at alle direktivene som skal vedtas er skritt på veien mot å vedta hele energipakken. Det kan ikke Sp å være med på.

Ap bekymret for sikkerhet og Norges rolle

Aps toppfolk er åpenbart stresset over EU-presset. Det ser ut til at deres regjeringsfraksjon mener at det er viktig være i prosess for å vedta direktivet, og at dette vil berolige EU. Det kan kanskje gi Norge mer handlingsrom til å behandle ACER-direktivet til høsten.

I Ap er det stor bekymring for at Trumps inntreden i Det hvite hus skal føre til at Norge kommer i skvis mellom USA og EU, hvis og når USA innfører høye tollmurer. I en slik situasjon vil Norge måtte banke på døra til EU for å delta i deler av EUs toll-samarbeid. Men veien for Norge kan tynges ned av bunken med EU-direktiver som ikke er implementert.

Norge er med i EUs indre marked via EØS. Men sentrale folk i Ap er bekymret for den økende motviljen som der finnes mot Norge. Denne skal bunne i at Norge er opptatt av egne interesser, men i mindre grad er med å dra lasset i EU. I både Ap, Høyre og Venstre er det stor bekymring for at norsk næringsliv kan rammes av høye tollmurer. Dessuten er det en bekymring for at EØS-avtalen kan rakne, dersom Norge nå velger å stå utenfor energisamarbeidet. Også dette vil ramme næringslivet og norsk eksport.

I Sp er oppfatningen en helt annen. For det første er skepsisen mot EØS-avtalen allerede stor. I partiet ses den pågående debatten om innføring av de tre nye direktivene som et diktat fra EU. Det vil ikke Sp akseptere. De mener dette kun er starten på innføring av hele direktivet, Acer-utvidelsen inkludert.

I april 2024 gikk imidlertid Sps parlamentariske leder Marit Arnstad ut i Aftenposten og sa at Sp kunne være med på fornybardirektivet, med noen justeringer. Men når regjeringen nå legger tre direktiver på bordet, blir det for mye for Sp. Nå går de ikke lenger med på en oppdeling av energipakken i det hele tatt.

Kan både Ap og Sp tjene på det?

Det er flere i både Sp og Ap som mener deres eget parti kan tjene på Sp-exit.

En slik endring kan gi Ap mulighet til å vise fram en sterkere Støre: En statsminister som legger mer vekt på norsk sikkerhet og samarbeid, heller enn å gi etter for et Nei til EU-parti som Sp. På den andre siden vil Ap gå en krevende vår i møte. De må uansett samarbeide med Sp på Stortinget, og vil måtte forklare hvorfor dette EU-direktivet var viktigere enn samarbeidet.

Sp, på sin side, vil måtte forklare hvorfor de gikk ut av regjeringen på grunn av de tre direktivene som er langt mindre kontroversielle enn Acer. En Sp-exit kan dessuten føre til at Sp ikke har noen selvskrevet regjeringspartner ved valget til høsten. Det vil være en svært krevende situasjon for et maktparti som Sp.

Det kan synes fristende med alenegang både for Ap og Sp. Men på lang sikt kan begge partiene tape. Kanskje vil noen angre på at de ikke forsøkte å snekre sammen et kompromiss.

Likevel ser det ut til at de to partiene står stadig nærmere en skilsmisse.





Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar