Jimmy Carter døde søndag kveld 29. desember 2024. Han ble 100 år, og ble dermed den lengstlevende amerikanske presidenten noensinne.
Da Jimmy Carter stilte til valg som president i USA i 1976, vakte det stor oppmerksomhet at han var såkalt «born-again» kristen. De lavkirkelige kristne ble sett på med mistenksomhet og forundring, og det ble reist tvil om hvorvidt noen fra en slik bakgrunn kunne egne seg som president. Både katolske og jødiske ledere var svært kritiske til ham.
Carter var dermed en slags foregangsfigur for de evangelikale kristnes inntog i amerikansk politikk. Men han var helt annerledes enn den konservative kristne bevegelsen som fulgte etter. Han var opptatt av sosial rettferdighet, rasisme og miljø. Han la ikke skjul på at det var hans kristne tro som inspirerte ham til politisk innsats, men han brukte aldri bibelvers eller personlige åpenbaringer som begrunnelse for sin politikk.
Ærlig bonde
Jimmy Carter var som sin far og bestefar bonde i Georgia, og medlem av det konservative hvite kirkesamfunnet Southern Baptists Convention. Han tok utdannelse i det militære og ble offiser på en av de første atomdrevne ubåtene, før han vendte hjem og overtok familiegården i 1953. Allerede som 18-åring hadde han begynt som søndagsskolelærer, og han ble fort en leder i den lokale menigheten. Han ble snart involvert i politikk i det demokratiske partiet, og i 1970 ble han valgt til guvernør i hjemstaten.
Mange amerikanere ønsket en ny type politiker etter Richard Nixon og Watergate. Da demokratene i 1976 valgte Carter til å stille opp mot sittende president Gerald Ford, var det fordi han framsto som ærlig og jordnær, noe nytt og annerledes. Noen syntes han framsto som uerfaren og naiv, ikke minst da han i et intervju med Playboy innrømmet at han hadde «begått utukt i sitt hjerte». Men det var et utslag av hans vilje til ærlighet.
Menneskerettighetsforkjemper
Georgia var en tidligere slavestat, og borgerrettighetsbevegelsen var kontroversiell. Inntil han ble guvernør hadde Carter ikke markert seg i rasespørsmålet. Men da han ble guvernør tonet han flagg som forkjemper for rettigheter for de svarte. Som president satte han også miljø og sosial utjevning på sakskartet.
I utenrikspolitikken ville han legge vekt på menneskerettigheter, noe mange kritikere betraktet som naivt og farlig. Det hevdes ofte at det var utenrikspolitisk naivitet som førte til at han tapte valget for Ronald Reagan etter bare én presidentperiode. Men faktisk utrettet han mye: Fredsavtalen mellom Egypt og Israel, nedrustningsavtalen SALT2 med Sovjet, opprettelse av diplomatiske forbindelser med Kina og avtale om Panamakanalen.
Sviktet av kristne
Det var Khomeinis maktovertakelse i Iran og den mislykkede redningsaksjonen for amerikanske gisler der som ga Carter et stempel som mislykket. Men trolig betydde økonomien mye mer. Kraftig prisstigning sammen med arbeidsløshet og stagnasjon, den såkalte stagflasjonen, rammet mange amerikanere hardt. Det var slutten på den lange oppgangstiden etter annen verdenskrig, og velgerne ble skuffet.
Carter ble også rammet av at de konservative kristne falt ham i ryggen. Den såkalte Moral Majority krevde at presidenten skulle si klart nei til abort og rettigheter for homofile. Da han ikke gjorde det, gikk de ut mot ham og frarådet å stemme på ham. Dette var begynnelsen på den høyredreiningen blant konservative kristne vi nå opplever.
Nobelprisvinner
Men Carter så ikke sitt kall til samfunnsinnsats som slutt da han gikk av som president. Gjennom Carter Center arbeidet han med fredsmegling, demokratibygging og internasjonal humanitær innsats. Han fikk også en rekke internasjonale verv. I 2002 fikk han Nobelprisen for denne innsatsen.
Ikke minst fortsatte han sitt arbeid for fred i Midtøsten, der han etter hvert kom til å framstå som en sterk advokat for palestinernes sak. Men han har også tatt avstand fra stigmatisering av Israel.
Ut av kirken på grunn av likestilling
Gjennom alt dette deltok han så ofte han kunne i sin lokale menighet og underviste i søndagsskolen. Men da Southern Baptists i 2000 vedtok at kvinner ikke kan være pastorer og hustruer må være underordnet sine menn, meldte Carter seg ut. Han fortsatte imidlertid i lokalmenigheten, og tok initiativet til å danne en ny baptistunion for både svarte og hvite.
I 2015 fikk Carter svulst på hjernen. Han kom seg etter det, men ble i 2019 innlagt på sykehus etter skader fra et fall. Også i sykdomsperioden har han undervist på søndagsskolen når han har maktet det.
Jimmy Carter har gjennom et langt liv vist hvordan kristen tro kan motivere til innsats for andre og for samfunnet på en måte som er preget av forståelse, raushet og omtanke. Han kommer til å bli dypt savnet, men samtidig er det med stor takknemlighet vi minnes hvem han var.
