Forrige uke gikk Aftenpostens gjestekommentator Einar Lie, en anerkjent professor i økonomisk historie, til angrep på den norske finansieringen av tros- og livssynssamfunn.
Einar Lie pekte først på det opplagte: Dagens ordning må justeres. Det er det bred politisk enighet om. Det er en vidåpen låvedør i norsk politikk.
Men Lie vil ha mer enn reform. Han synes det er ironisk at en «sekulær stat» subsidierer innbyggernes religionsutøvelse. Så enkelt kan en historiker altså hoppe bukk over Grunnlovens paragraf 2: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår.». Sist jeg sjekket var ikke grunnloven ironisk ment.
Religion er populært
Lie er kritisk til å bruke så mye penger på livssyn av flere grunner. Han mener man som hovedprinsipp ikke bør subsidiere annet enn det man ønsker seg mer av i samfunnet. Men hvem er «man» i dette tilfellet? Kan det være Einar Lie?
Det er tydelig at han ikke ønsker seg mer religion. På den andre siden er nesten 80 prosent av befolkningen medlem av et livssynssamfunn (tall fra 2022). Det kan hende de har et annet syn på dette enn Lie.
Det er mange som ikke liker teater, opera og kunst, men det subsidieres like fullt. Veganere finansierer kjøttsubsidier, og miljøvernere finansierer motorveier. Det er også mange som er skeptisk til humanistiske vitenskaper som økonomi og historie. Men dette fellesfinansieres også i det litt ufrivillige, men velfungerende spleiselaget vi kaller et samfunn.
Det er med Sløseriombudsmannens metode Lie angriper livssynsstøtten
—
Helse er en privatsak
Kritikere av trosstøtten argumenterer med at religion er en privatsak. Det er det selvsagt. Akkurat som idrett, kosthold, helse, barneoppdragelse, kunst, kultur, litteratur og mediekonsum. Det er også privatsaker der enkeltmennesket selv skal ta sine valg.
Allikevel blander staten seg inn i alle disse private sfærene med liv, lyst og milliarder. Det er slik vi vil ha det. Norske velgere ønsker politikere som ser verdien av å bygge institusjoner som skaper fellesskap, og hjelper oss å leve bedre liv. Derfor støtter staten idrettslag, driver en rikskringkaster, subsidierer sunn mat og bøker, og legger avgift på sukker og alkohol. Det er bra for fellesskapet.
Økonomien ga oss marxismen
Lie er kritisk til de som kaller religion for samfunnslim. Han anerkjenner at religion kan ha denne rollen, men trekker også inn korstogene, religionskrigene knyttet til reformasjonen, og situasjonen i Midtøsten, som eksempler på det motsatte.
Det er en svak analyse fra en historiker. Såkalte religionskriger er som regel svært sammensatte. Den blodige 30-årskrigen i Tyskland, som vi må anta Lie sikter til, var i stor grad en strid mellom to katolske maktsentra, Frankrike og Habsburgriket. Protestantiske Sverige hadde høyst sekulære ambisjoner med sin krigføring.
Religion kan misbrukes, slik ideologi og vitenskap kan det. Holocaust var i stor grad fundert i såkalt rasevitenskap. Akkurat den grenen av vitenskapen er nå grundig diskreditert, men det ville være rart å bruke Holocaust som et argument mot vitenskap som sådan.
Marxismen har vært en ulykke for verden. Den bygger i stor grad på økonomisk og politisk analyse. Skal vi da kutte finansieringen til sosialøkonomisk institutt? Det kan jo gå galt igjen?
Diskusjonen om finansiering av livssynssamfunn bør baseres på dagens situasjon i Norge, ikke forholdene i Midtøsten eller middelalderens Tyskland.
Korstog over statsbudsjettet
Troen på at religion kan utløse en blodig borgerkrig i Norge er normalt reservert et ytterst smalt sjikt på ytterste høyre fløy.
Hvis det virkelig er slik at Einar Lie frykter at Den norske kirke vil bruke sine statlige milliarder til erobringstokter i Midtøsten, så får han si det. Så får vi heller diskutere det når korstog dukker opp som forslag på Kirkemøtet.
Det er ingen tvil om at religion er ofte et element i kriger, slik ideologi også er det. Men det er også vitenskap og teknologi, som gjør massemyrderiene mulig. La oss kvitte oss med alt sammen.
Lies sviktende logiske sammenhenger er ganske hverdagslige, men de trenger å bli påpekt. At en ledende akademiker serverer slikt viser aksepten det er i samfunnet for å fremme åpenbart illiberale og ureflekterte angrep på religion som fenomen.
Pastafarianere
Lies peker på at livssynsstøtten har mange mottagere, og noen av dem er ganske små og spesielle. Litt som med institutter på et universitet, kan en si.
I nesten alle støtteordninger finner en grensetilfeller. Lie peker korrekt på at dørene ble åpnet på vidt gap da Human-Etisk Forbund fikk støtte på åttitallet. Nå gis støtte til både «Spiritualistene» og «Kosmologisk livstro». Dette synes Lie er merkelige greier.
Mange vil gjerne fjerne støtte til det de ikke skjønner selv, eller ikke liker. Her minner Lie mindre om en seriøs akademiker, og mer om en kjent influenser på internett. Sløseriombudsmannen legger ut videoer av kunst og kultur han ikke skjønner, men synes er teit. Det er med Sløseriombudsmannens metode professoren angriper livssynsstøtten.
Jeg synes Lie bikker over i det illiberale her. Selv vet jeg for lite om spiritualistene og kosmologene til å mene noe om deres støtteberettigelse. Men som et liberalt menneske mener jeg vi bør være forsiktige med å holde oss for nesa når vi kjenner lukta av utfordrende mangfold.
Lie bommer når han later som om støtten gis til hva som helst. Pastafarianerne, som tilber det Flyvende Spaghettimonsteret, ble i 2013 nektet status som trossamfunn i Norge. Veganerne har i år saksøkt staten fordi de ikke fikk ta del i støtteordningen. Mange får nei.
Astrologi og økonomi
Religionen har i moderne tid vært en i hovedsak positiv kraft i vår del av verden. De livskraftige, vellykkede, demokratiske, og liberale rike landene i Nord-Europa er sterkt påvirket av kristendommen. Det er selvsagt ikke luthersk kristendom som alene er årsaken til dette historiske mirakelet, men det er bred anerkjennelse av at den spilte en viktig rolle.
I dag er ikke religionene lenger statsbærende. De er en del av sivilsamfunnet. I vår del av verden støtter staten sivilsamfunnet. Kultur, idrett, frivillighet og livssyn er gode verktøy til å bygge tillit, forståelse, fellesskap og demokratisk motstandskraft.
Det er heldigvis bred politisk enighet om å videreføre støtten, men det er positivt at den nå vurderes reformert. Støtten kan gjøres mer treffsikker for å fremme positive samfunnseffekter. En gjennomgang støtten vil tydeliggjøre hvilken betydning religion har for samfunnet i dag.
Spøkefullt sies det at astrologien ble oppfunnet for å få økonomi til å fremstå som en mer eksakt vitenskap. Det er selvsagt ikke sant. Men den andre økonomvitsen har en kjerne av sannhet. Når man setter en pris på alt, men ikke greier å se verdien av noe, blir vi alle fattigere.
