Hva Trump har sagt er neppe noen god retningslinje for hva han vil gjøre. At han sier at han vil ha slutt på kriger, har ikke mer vekt enn alt det andre han har sagt i valgkampen.
Derimot kan vi utlede en del ut fra hva han gjorde i sin forrige presidentperiode. Et grunnleggende trekk ved ham er faktisk at han helst vil unngå krig. Han har selv ikke vært i det militære, og har ytret seg negativt om krigshelter. Krig skaper usikkerhet, resultatet er slett ikke gitt, og det kan skade hans økonomiske agenda. Det er derfor grunn til å tro at Trump vil prøve å unngå krig.
Det kan nok være at det blir mindre krig i Midtøsten i Trumps tid som president - uten at det nødvendigvis er hans fortjeneste. Men virkelig fred forutsetter rettferdighet
Derimot tror han på å forhandle ut fra styrke. Han har erfart at man kan oppnå mye med å opptre bøllete. Det innebærer også å true med krig. Da er det en risiko for at truslene blir til realitet, men Trump vek alltid tilbake fra det i forrige periode.
Nye Abraham-avtaler
Men Trump står alltid klar til å gjøre en handel med de som er villige til å gå inn på hans premisser. I Midtøsten står Abraham-avtalene mellom Israel og noen muslimske land som et godt eksempel på det siste. Det var avtaler i Trumps ånd, der alle ga og fikk noe. De eneste som ikke fikk noe, var palestinerne.
Når Trump ganske sikkert vil forsøke å bygge videre på dette avtaleverket, først og fremst ved å få i havn en avtale mellom Israel og Saudi-Arabia, kan palestinerne bli hindringen. Etter 7. oktober i fjor har Saudi-Arabia stått fast på at en avtale forutsetter at det blir tatt reelle skritt for å få til en palestinsk stat. Det er Benjamin Netanyahu bestemt på å unngå.
Trump trenger ikke lenger å tenke på gjenvalg og de konservative evangeliske kristnes stemmer. Kan det tenkes at han vil være villig til å legge press på Israel for å godta det som skal til for å få hans avtaler i havn? Joe Biden har gjort mye for å legge til rette for en avtale med Saudi-Arabia. Det var bare Palestinaspørsmålet som gjensto. Slik blir det også med Trump. Spørsmålet er om det blir Israel eller Saudi-Arabia som til slutt gir seg.
Frie hender til Netanyahu
Israels statsminister Benjamin Netanyahu er veldig fornøyd med at Trump vant, og de ytterliggående bosetterministrene hans jubler. De regner med at Trump vil gi dem frie hender. Trump vil da også ganske sikkert oppheve sanksjonene Biden har innført mot noen av dem og begrensningene USA har prøvd å legge på Israel. Trumps instinkt er å la Netanyahu gjøre som han vil i de palestinske områdene.
Bosetterstatsrådene ivrer for å annektere Vestbredden. Men Netanyahu er en forsiktig mann. Derfor fortsetter han trolig heller med å ta stadig mer land fra palestinerne med nye bosettinger og utposter som gjør stadig mer land utilgjengelig for palestinerne. Palestinske byer som Tulkarem, Jenin, Nablus og Tubas ligner stadig mer på krigssoner etter hyppige israelske raid. Mindre steder trakasseres av voldelige bosettere. Slik håper de å presse palestinerne vekk fra mest mulig land – helst over til Jordan. Trump vil neppe hindre dem i det.
Avslutte i Gaza
I Gaza har Israel oppfylt alle sine militære mål, sa Yoav Gallant, som har vært forsvarsminister under hele krigen. Men Gallant fikk sparken. Selv om det ikke er noen militær grunn til å fortsette krigen, vil Netanyhu fortsette av politiske grunner. Den israelske hæren har nå erklært at palestinerne ikke vil få vende tilbake til Nord-Gaza. Bosetterstatsrådene ser fram til at de kan sende sine folk for å overta der.
Trumps innerste instinkt er å unngå å involvere USA i en krig som ikke direkte tjener USAs interesser
Trump ser nok også helst at krigen i Gaza avsluttes. Den er en belastning for USA uansett hvem som er president. For Trump ville det passe godt at det er han, og ikke Biden, som får slutt på den, og kanskje Netanyhu vil gi ham den seieren. Men han kommer nok til å gi Israel langt friere hender til hvordan krigen skal avsluttes og hva slags ordning som skal komme etterpå. Det peker i retning av at palestinerne presses sammen i et neste ubeboelig Sør-Gaza.
Oppgjør med Iran
Israel slåss på flere fronter enn med palestinerne. I møte med libanesiske velgere i USA sa Trump at han vil ha slutt på krigen i Libanon. Israel er i ferd med å nå sine militære mål om å knekke Hizbollah som seriøs militær trussel. Om ikke Biden får til en våpenhvile i Libanon, vil trolig Trump satse på å sørge for det. Fortsatt krig her er ikke i USAs interesse, og i lengden heller ikke i Israels.
Bak Hizbollah står Iran, og det er her den virkelig alvorlige krigstrusselen ligger. Netanyahu har lenge ønsket å få USA med på et angrep mot Irans atomprogram. Det har Biden nektet av frykt for konsekvensene, ikke minst de økonomiske konsekvensene. Trump kritiserte i valgkampen Biden kraftig for det, og sa at var det noe som burde bombes, så var det Irans atomprogram. Men om han selv vil ønske å gjøre det, er en annen sak.
Angrep på Iran?
Trump kan nok ha sansen for en overbevisende styrkedemonstrasjon mot Irans atomanlegg. Det kan gi Irans venner i Russland og Kina noe å tenke på. Men Trumps innerste instinkt er å unngå å involvere USA i en krig som ikke direkte tjener USAs interesser. Det er essensen i America First. Han vil nok helst gjenta det han i sin tid kalte «maksimalt press» mot Iran. Det vil si en balansegang med sanksjoner og begrensede aksjoner som ikke fører til krig – med mindre man feilkalkulerer.
Det kan nok være at det blir mindre krig i Midtøsten i Trumps tid som president – uten at det nødvendigvis er hans fortjeneste. Men virkelig fred forutsetter rettferdighet. Det er det lite som tyder på at Trump vil bidra til. I hans verden er det rettferdige at den sterkeste får det som han vil. Det gir palestinerne dårlige utsikter.
