I både VG og NRKs Politisk kvarter beskylder Jonas Gahr Støre Sylvi Listhaug for en politikk som er oppskriften på svenske tilstander i Norge.
«Svenske tilstander» er blitt et begrep i norsk politikk. Det ble skapt av Sylvi Listhaug selv, etter hennes besøk til Rinkeby i Sverige, under den norske valgkampen i 2017. Mye kunne vært sagt om Listhaugs valgkampstunt dette året. Men det som gjør Rinkeby-turen så minneverdig er at Frp i stor grad satte dagsorden. I ettertid har partiet både fått definere virkeligheten, årsakene og løsningene til de økende problemene rundt innvandring og kriminalitet i Sverige.
Dessuten har de fleste andre partiene hatt berøringsangst for temaet. Det er aldri politisk klokt å vegre seg for å ta i et tema. Etter at situasjonen med gjenger, drap og mafialignende tilstander de siste par årene har eksplodert i Sverge, har velgerne strømmet til Frp. Mange opplever at Frp tør der andre tier.
De som leste Støres utspill i VG i helgen og hørte ham på Politisk kvarter mandag, hørte en litt uvant side av ham
Overraskende tøff Støre
I tiden etter Rinkeby-turen, har situasjonen i Sverige og til dels Norge utviklet seg slik at det er behov for å adressere kriminalitet knyttet til innvandringsmiljøer. Det er behov for å se på den urovekkende utviklingen vi også ser i Norge.
Derfor er det interessant at Jonas Gahr Støre i helgen snudde retorikken til Frp på hodet. I VG gikk han hardt mot Listhaug og hevdet at Frp vil skape «svenske tilstander» i Norge. Statsministeren gir Sylvi Listhaug ansvaret for å ha bidratt til at de kriminelle gjengene har fått fotfeste i Norge. Ikke minst fordi Frp satt med en rekke justisministre i Erna Solbergs regjering, uten å makte å rydde opp.
Støre peker blant annet på flere punkter der Frp har kritisert Sverige, uten å ha politiske verktøy og løsninger for tilsvarende situasjon i Norge. For eksempel peker han på at innvandrere ikke lærer seg svensk og ikke kommer seg ut i jobb. Videre på et privatisert skolesystem i Sverige, som i praksis bidrar til segregering ved at barn deles inn i klasser etter etnisitet og lommebok. Han peker også på voksende forskjeller, mellom de som har mye og de som har lite i samfunnet.
De som leste Støres utspill i VG i helgen og hørte ham på Politisk kvarter mandag, hørte en litt uvant side av Jonas Gahr Støre. Han var kontant og kortfattet. Samtidig trakk han kort opp det politiske bakteppet for både utenforskap, norskopplæring og økte forskjeller. Han mente Frps tid i regjering, inkludert 7 justisministre, ikke maktet å gjøre noe med dette på sine brokete vakter. Samtidig har partiet kuttet 5 milliarder i årets budsjett for integrering. Han pekte også på enslige mindreårige flyktninger som Frp ønsker å kutte i tilbudet til. Støre sa på Politisk kvarter: «Disse går rett i ungdomskriminalitet hvis vi slipper tak i dem. Det er oppskriften på kriminalitet.»
Så tydelig og spisset har vi ikke hørt Støre tidligere i dette spørsmålet. Han la dessuten til: «Frp snakker høyt og handler lite.»
Når Listhaug peker på fortiden må hun stå til rette for det Frp faktisk gjorde i regjering, særlig i integreringspolitikken. Bortsett fra en stram grensepolitikk har Listhaug lite å vise til.
Frp som hovedmotstander
Men Støre går ikke bare i strupen på Frps manglende prioritering av integrering. Han gjør også noe annet som ikke er så tydelig for alle: Ved dette utspillet utpeker han Sylvi Listhaug og Frp til en slags hovedmotstander for Ap i den lange valgkampen som allerede er i gang.
Dette handler ikke om spørsmålet om hvor mange Norge skal ta imot. Her har regjeringspartiene, Høyre og Frp stått sammen i flere forlik på Stortinget de siste årene. Slik Vårt Land skrev før valget i 2021, sto Frp, Høyre, Ap og Sp sammen om en rekke innstramminger på opphold for flyktninger, botidskrav og familiegjenforening.
Der Støre derimot utroper Frp til hovedmotstander, er i integreringspolitikken. Dermed retter han skyts mot Frps akilleshæl, nemlig partiets manglende virkemidler på feltet.
Bakover og framover
Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre har ofte barket sammen i slike debatter før. Men det er sjelden at Listhaug er blitt svar skyldig, slik hun ble på Politisk kvarter mandag. Da Støre viste til Frps manglende evne til å rydde opp de åtte årene de satt i regjering, og ifølge ham la grunnlaget for dagens problemer, var det krevende for Listhaug å svare. Istedenfor mente hun at velgerne i liten grad er interessert i det som skjedde for flere år siden.
Trolig har Listhaug rett i velgerne ser framover, og at de interesserer seg minimalt for det som skjedde i forrige periode. På den andre siden ønsker Listhaug nettopp å rette velgernes blikk bakover. Hun vil at norske velgere skal anerkjenne Frps dystre spådommer.
Men når Listhaug nettopp peker på fortiden må hun også stå til rette for det Frp faktisk gjorde i Solbergs regjering, særlig i integreringspolitikken. Bortsett fra en stram grensepolitikk har Listhaug lite å vise til. Hun kan for eksempel ikke svare for hvorfor Frp fjerner midler til oppfølging av mindreårige asylsøkere til Norge. Som Støre sier: Når disse blir gående uten oppfølging er det oppskriften på økt kriminalitet og utenforskap.
Dersom Støre fortsetter å kjøre hardt på Frps haltende integreringspolitikk, og synliggjøre dens virkning som utenforskap, språkmangler og økende forskjeller, kan dette blir en tøffere valgkamp for Listhaug enn hun hadde forventet.
