Tillit er alt vi har

Det er sørgelig å lese rapporter om moralsk svikt og kritikkverdig adferd blant kristne ledere. Det er som oftest sex, makt og penger som er årsak til havariene også i denne yrkesgruppen. Å forkynne en høy moralsk standard, og ikke selv leve opp til den, er dobbeltmoral, og rammer med dobbel kraft både i menighet og i media. Det går på tilliten løs for kristne ledere. Daniel Egeli, pastor i Filadelifakirken i Oslo, sier det godt; «vi er hverandres omdømme.» Det hviler et ansvar på alle kristne ledere å se utover egen tjeneste og menighet, og på den måten bidra til å reparere den tillitskrisen som tiltar. Den kristne lederen vet at tillit er alt vi har for å utøve den tjenesten vi er satt til å gjøre. I denne kommentaren vil jeg si noe om hvordan dette har utviklet seg, spesielt i frikirkeligheten, og foreslå noen tiltak til hvordan vi kan gjøre noe med det

Selvstendige menigheter og nasjonal godkjenning

Under studietiden hadde jeg en stilling i en menighet i Minneapolis. For at det formelle skulle være i orden, måtte jeg få linses til å forkynne. Min kone måtte være med i intervjurunden, hvor vi ble grundig intervjuet om liv og lære. Jeg fikk lisens til å forkynne, og etter to år ville jeg kunne bli ordinert. Det ble stilt klare forventninger til meg, og tydelige rammer for hva som ville forårsake at jeg kunne miste tillit. Ikke nok med det – allerede på det tidspunktet fikk jeg innføring i hvordan veien tilbake til tjeneste ville være mulig gjennom hjelp og støtte fra kirkesamfunnet, Assemblies of God.