Dersom du fulgte godt med på årets kvinnedag 8. mars, kunne du lese en liten NTB-notis i enkelte norske medier. Avsender for budskapet var Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. De meldte at andelen unge jenter som står utenfor arbeid, utdanning og opplæring er litt høyere enn andelen gutter. Tallet er henholdsvis 9,2 prosent av gutter og 9,7 prosent av jenter i alderen 15 til 29 år.
Jenters utenforskap, lavere lønn og utsatthet for vold og overgrep framstår som litt 70-talls å være opptatt av
Det skapte ingen overskrifter eller førstesider. Hverken blant politikere eller i pressen ble det kommentert. Jenters utenforskap, lavere lønn og utsatthet for vold og overgrep framstår som litt 70-talls å være opptatt av.
Samfunnet er mest opptatt av gutta
Samfunnsdebatten handler om gutta. I det store bildet har det gjennomgående vært slik gjennom historien og i de de fleste samfunn: Gutters liv, lønn og skjebne er viktigere enn jenters. De siste årene er det blitt satt ned utvalg, politikere diskuterer guttas utenforskap og unge mannlige politikere dyrker utenforskapet og slår politisk mynt på det. Slik får vi en fordreid og polarisert kjønnsdebatt som ikke gagner noen.
Flere forskere har gjentatte ganger forsøkt å si at kjønnsforskjellene ikke har så stor betydning i det store bildet, dersom man ser på summen av statistikker. Kristoffer Chelsom Vogt, sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, peker nettopp på dette: «Det sies at gutter topper alle de negative statistikkene; men det kommer helt an på hvilke statistikker man velger å se på», sier han.
Han legger til: «For eksempel i overgangen til arbeidslivet skjer det en endring. Her er ikke statistikkene lenger ensidig negative for guttene. Gutter får mer igjen for mindre utdanning enn jentene: På alle utdanningsnivåer får de mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb». Et annet sted skriver han: «Svartmaling av gutter, og deres fremtid som menn, gir en overforenklet og misvisende forståelse av komplekse kjønnsrelasjoner i dagens samfunn. Det leder oppmerksomhet vekk fra de store variasjonene innenfor kjønnskategoriene, og inviterer til at jenters og kvinners problemer overses.»
Det er mulig at unge politikere som løfter fram gutta som tapere både utdanning og på kjønnsmarkedet gjør det med beste intensjon. Men de bør tenke seg om.
Gutter trenger ikke like gode karakter
Så til statistikken. Det trengs ikke faktasjekker for å slå fast at gutter gjør det litt dårligere i skolen. Ifølge Stoltenbergutvalget har det vært slik siden 1914. Historisk og over hele verden har jenter bedre karakter.
Men det har ikke betydd at jenter har gjort det bedre i arbeidslivet. Slik er det heller ikke nå.
Stoltenberg-utvalget hevder at dette kan komme til å endre seg. Akkurat den samme analysen ble brukt på 80-tallet, uten at det fikk store konsekvenser for lønn og ansettelser.
For fersk forskning viser at gutter heller ikke trenger like gode karakterer som jenter for å gjøre det godt i arbeidslivet. Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på kjønnsdelte utdanningsvalg. Til forskning.no sier hun blant annet: «Jenter må rett og slett få bedre karakterer enn gutter, fordi det har mer å si for dem.»
Enkelt sagt er det slik: Kvinner må fullføre videregående for å få samme lønn som menn uten videregående. Kvinner må ha mastergrad for å få samme lønn som menn med fullført videregående.
For å si det enkelt tjener kvinner mindre enn menn med samme jobb, til tross for bedre karakterer. Dette kommer fram i en stor undersøkelse fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Over en tredjedel av lønnsforskjellene mellom norske menn og kvinner skyldes ulik lønn for likt arbeid: «Lønnsgapet på jobbnivå er større enn tidligere antatt, sier forsker Are Skeie Hermansen. Han legger til: «Tidligere forskning har ofte forklart lønnsgapet mellom kvinner og menn med at de arbeider i ulike yrker.»
Både gutter og jenter sliter
Så tilbake til de som sliter. Det finnes grupper av gutter som sliter, som faller ut av skole, arbeidsliv og opplæring. Som nevnt over er dette en stor gruppe, hele 9,2 prosent av unge mellom 15 og 29 år. Noen er skoletapere, andre havner i kriminalitet. Noen blir gående i et vakuum.
Vi vet også at dårlig selvfølelse og tap kan føre til selvmord senere i livet. Ping Qin, professor i medisin og suicidologi ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) sier det slik: «Vi får et inntrykk av at det er unge menn som topper statistikken over selvmord. Men nesten 45 prosent av alle selvmord er menn etter 40 år». Hun forteller at man fra før kjenner til flere faktorer som er med på å påvirke risikoen for selvmord. Å miste jobben er en av dem. Samlivsbrudd og dårlige økonomi er to andre faktorer.
Jentegruppa er som vist over en halv prosent større enn guttegruppa. 9,7 prosent er utenfor. Mange av disse sliter også med skole og psykisk helse. Statistikken viser dessuten at den god andel av denne jentegruppa dessuten er utsatt for de unge mennenes aggresjon og overgrep. En fersk rapport som kom i vår viser at mer enn hver femte norske kvinne har blitt utsatt for voldtekt. Halvparten var under 18 år da overgrepet skjedde. Omtrent 10 prosent av unge jenter er utsatt for voldtekt. Forskere fant at voldtektsutsatte er spesielt utsatt for psykiske helseplager, både angst, depresjon og posttraumatisk stress.
Det trengs altså tiltak rettet mot både mot unge gutter og unge jenter. Flere forskere peker på at det handler mye om sosial bakgrunn og klasse. Ungdom med ressurssterke foreldre klarer seg generelt langt bedre enn unge med ressurssvake foreldre. Det er ikke noe nytt, men det blir ikke mindre viktig av den grunn.
Jentene som sliter blir usynlige og marginaliserte
Taperstempelet for gutta
Det er mulig at unge politikere som løfter fram gutta som tapere både utdanning og på kjønnsmarkedet gjør det med beste intensjon. Men de bør tenke seg om. Mye tyder på at de både gjør en hel guttegenerasjon og jentene som strever en stor bjørnetjeneste.
En av konsekvensene er at jentene som sliter blir usynlige og marginaliserte.
Like alvorlig er det at et slikt voldsomt taperstempel kan komme til å prege en hel generasjon unge menns selvforståelse. Å oppleve seg som et taper-kjønn kan både føre til oppgitthet og avmakt. Men det kan også føre til aggresjon, sinne og i ytterste konsekvens vold.
Dette ensidige taper-stempelet på unge gutter er ikke bare et spørsmål de unge politikere bør revurdere. Både pressen og dagens voksne politikere bør ta innover seg at bildet er nyansert. Det må dekkes mer nyansert av media, og det må møtes nyansert av politikere.
Å være nyansert skaper kanskje ikke de mest juicy og tabloide overskriftene. Men å la være å være nyansert kan være skadelig og vil på sikt skape de store overskriftene, og ikke av det gode slaget.
