Evangeliet var aldri at Gud liker menneskeoffer

Det er få teologiske kontroverser som kan skape så sterke følelser som spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø. Det som for noen er kjernen i evangeliet er en uutholdelig tanke for andre. Kan Anselm av Canterbury hjelpe oss å forsone de harde frontene i spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø?

Stemningen i bilen var ikke høy den gangen vi gikk tom for drivstoff i Moabs ødemark på veien mellom badebyen Akaba og oldtidsbyen Petra i Jordan. Med god hjelp fra en vennlig jordaner med et spedbarn på fanget (i førersetet), kom vi oss til porten av byen som i sin helhet er hugget ut i stein, Petra. Men nå var tiden knapp. Kunne vi tross forsinkelsen rekke gjennom byen før mørket falt på? Etter harde forhandlinger fikk vi leid oss kameler og begynte å se oss rundt. I området har det vært bosettinger i over 8000-år. Byen slik vi møter den var Nabateernes hovedstad fra presten Esras tid i bibelen, men i noen av disse hulene kan det ha bodd mennesker lenger før Serug fikk sønnen Nahor, Nahor fikk Terah, og Teras sønn Abraham satte kursen fra Ur i Kaldea, muligens forbi disse traktene sørover mot Kanaans land. Vi passerte en gammel steintrapp med et skilt: The high place of sacrifice. Mor ville se utsikten, og far liker å trene, så vi sa farvel til Kamelene og begynte som Abraham og Isak veien opp på offer-fjellet. På toppen skjønte vi fort at dette var byens absolutte midtpunkt. Fra denne toppen kunne vi se ned på byen fra alle kanter. Og vi var nærmere himmelen enn noen andre. Her foregikk hendelsene som forsonte himmel og jord. På toppen var et stort alter med en trapp, med god drenering for blod. Et av de eldste og best bevarte menneskeoffer altrene i verden. Det var nemlig ikke noe underlig eller uvanlig når Abraham fikk beskjed av sin Gud å ofre sin enbårne sønn. Menneskeoffer er ikke en kuriositet i religionshistorien, det er regelen.

Jahve holdt igjen kniven