Kommentar

Tanker fra en nyslått debattleder

Det er helt vanlig å få avslag når du sender inn en nyskrevet tekst, både til denne avisa og til de store forlagene. På samme måte som Jon Fosse ble refusert for sine første manus, kan også du bli refusert når du sender leserinnlegg til Vårt Land.

For tiden er det boken Liljen på marken og fuglen under himmelen som ligger på nattbordet mitt. Boken presenterer talene til Søren Kierkegaard, men det jeg henger meg fast i, er hvordan han fremhever viktigheten av taushet. Og akkurat taushet har jeg dvelt mye ved i min nye jobb som debattleder. For i debatter og diskusjoner, kan tausheten bety like mye som ytringene.

Hver dag mottar vi i Vårt Land 15-20 debattinnlegg. Det er et stort privilegium som ikke bare handler om engasjement, men også om at mennesker bryr seg. Likevel er vi ansvarlige for å vurdere alle innlegg som står på våre sider og i våre spalter. Det vi alltid ser på er aktualiteten til innlegget, bringer det nye perspektiver til en pågående debatt? Eller starter innlegget en ny debatt? Og selvfølgelig må vi vurdere hvor saklig innlegget er, og hvor langt eller kort det er.

Ja, mye er selvsagt. Men dette handler også om hva debattsidene våre skal være. Vi ønsker både redelighet og kvalitet, tidløshet og aktualitet.

Men hva skjer når et innlegg kommer til oss?

Rydder opp

Dersom Vårt Land takker ja til innlegget starter en ny prosess: Må det gjøres noen språklige justeringer her? Følger innlegget presse-etikkens spilleregler? Må vi i debatt-redaksjonen, sammen med innsender, tydeliggjøre noen poeng? Er det for mange gjentakelser og bør innlegget kortes ned? Og skal man ha ulike titler på papir og på nett? Innsenderen har som regel bestemt seg for en tittel, men denne tittelen er ikke nødvendigvis sammenfallende med den som engasjerer flest.

Det er ofte her vi tar kontakt med innsender og starter en dialog som fører fram til endelig publisering. Og det er helt vanlig, for en tekst er sjelden helt ferdig. Slik er det for forfattere som leverer manus til forlagene (det finnes historier om legendariske krangler mellom forlagsredaktører og kjente forfattere), og slik er det for forfattere av debattinnlegg og debattleder i Vårt Land. Sammen gjør vi teksten ryddigere og mer presis. Det handler om en siste vask av bilen som du har bygget.

Tips og triks

Men det er noen selvfølgelige ting som jeg av og til tenker det kan være greit å huske på:

  • Husk at luft er viktig i tekst. Ikke vær redd for punktum, linjeskift, eller avsnitt!
  • Det er alltid smart å ha forslag til egen tittel og ingress - dette er ditt grep for å bestemme hva leseren ser aller først i teksten din.
  • Husk at presseetikken også gjelder for debatt-journalistikken. Reglene for samtidig imøtegåelse (at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art skal få svare samtidig) og tilsvar gjelder også på debattsidene. En kan ikke påstå hva som helst om hvem som helst bare fordi ytringen fremmes i debattspaltene.
  • Husk på 1 times-regelen: Er du veldig engasjert, sint eller frustrert, skriv teksten ut og la den ligge. Ta deg en pause, lag en kopp kaffi, snakk med noen, og kom tilbake etter en time og les over teksten en gang til. Synes du fremdeles teksten er saklig, god og balansert, send den til oss.
  • Vi har lav terskel for å publisere kritikk av Vårt Lands meningsjournalistikk, som ledere eller kommentarer. Kritiser oss gjerne!

Kjære innsendere, dere gjør avisa vår rikere

Å lese for å lytte

Og så er det en ting som det er verdt å huske på. Og dette er ikke helt lett å skrive om, for vi vil ha et offentlig ordskifte som er fritt og der alle tør ta ordet og mene noe. Men av og til lurer jeg på om det tonen i noen debatter kan bli vel hard.

For ikke lenge siden ringte en fast leser meg og undret seg over om folk egentlig tenker «grundig over saken» før de griper til tastaturet for å svare på et innlegg de er uenige i. Hun synes at tonen hadde blitt så skarp og at det ikke var noe hyggelig å engasjere seg lenger.

Hun velger derfor tausheten.

Men kanskje er den faste leseren i selskap med Kierkegaard.

For øyeblikk av taushet trenger ikke å bety likegyldighet. Det kan handle om å verne seg selv. Men også om å sette seg i en posisjon der en kan ta imot et budskap. På den måten lytter man til det debattanten skriver, og ikke bare leser. Slik kan vi forhåpentligvis klare å bringe forståelse for hverandres ståsted. Men på den måten får vi også avklart ulike posisjoner i debatter. For det finnes grenser for hva dialog eller debatt kan resultere i.

Da Vårt Land sa nei

Selv om det kan gå hardt for seg på debattsidene våre, er de veldig gode. Og kjære innsendere, dere gjør avisa vår rikere. Det er en glede å samhandle med dere hver eneste dag.

Og husk: Skulle Vårt Land takke nei til innlegget ditt, så håper jeg du finner trøst i at de fleste skribenter har opplevd det samme. Det kan være kjipt. Men tenk: Vår egen Nobelsprisvinner i litteratur, Jon Fosse, ble også refusert.

Ønsker du et annet eksempel på avvisning fra en som aldri vil vinne en Nobelpris, kan du tenke på meg. For snaue ti år siden søkte jeg om å få være sommervikar i denne avisen, men fikk avslag.

Du står selvsagt alltid fritt til å sende innlegget ditt et annet sted. Men gjør som jeg gjorde: Prøv Vårt Land først. Og ikke gi deg! For plutselig går det. Og til deg som kun vil lese debattspaltene: Takk for at du gjør det Kierkegaard anbefalte oss: at du er stille og leser. En blir kanskje ikke vinner av Nobels litteraturpris av sånt, men kanskje er det du som vinner innsikten.

Les mer om mer disse temaene:

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård er journalist i debattavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar