«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet».
Slik lyder en av bønnene i Salmenes bok.
Med all respekt: Jeg kunne ikke vært mer uenig.
Det var kanskje et problem i gammeltestamentlige tider, at folk lot livet passere uten å holde telling på noe som helst. Nå kan vi telle alt mulig fortløpende, dagen lang.
Selv synes jeg tallene har blitt i overkant mange.
Det gikk opp for meg da jeg åpnet telefonen for å sjekke min foreløpige poengsum i et populært fotballspill, noe som distraherte meg fra å sammenlikne prisen på badehåndklær i en butikk, som forøvrig har svært høyt rangerte produkter, og som jeg hadde gått nøyaktig 6254 skritt for å komme meg til.
Ved å kjøpe badehåndklærne ville jeg fått bonuspoeng, som jeg kunne spinket og spart på frem til neste gang jeg ønsket badehåndklær fra den samme butikken.
Alt til min fordel og fornøyelse, selvsagt. Eller?
Foreløpig ser jeg ingen tegn til at den uendelige strømmen av tall i livet mitt stanser. Derfor tar jeg saken i egne hender
— Morten Marius Larsen
Harde fakta
I boken Tallskalle (2021) forteller forskerne Helge Thorbjørnsen og Micael Dahlén om hvordan tall preger livene våre i langt større grad enn før.
Med diverse dingser kan vi få tallfestet kunnskap om oss selv, for eksempel om den fysiske aktiviteten, søvnen og matinntaket vårt. Ved å måle helsen vår, kan vi bli sunnere, sprekere og friskere. Tallene hoper seg også opp i arbeidslivet, hvor prestasjoner måles kontinuerlig slik at man kan få bedre resultater.
I mange tilfeller gir sånne tall viktig innsikt, som kan føre til forbedring. Likevel advarer de nevnte forskerne. Det er slett ikke gitt at man lever sunnere av å vite at dagens joggetur hadde en lavere snittfart enn gårsdagens. Eller at jeg blir mer fornøyd med badehåndklærne av å vite hvor høyt de har blitt rangert av tidligere kunder.
Når vi higer mot det som kan tallfestes, er det fordi tall oppfattes som harde og objektive fakta som det er rasjonelt å styre livet sitt etter, ifølge forskerne.
Det er ikke problemfritt, mener de, for tall kan feiltolkes og misbrukes. Å kvantifisere vanene våre kan gjøre oss selvopptatte. Og når det oppleves så givende å oppfylle tallfestede mål, risikerer vi at andre verdier og kvaliteter nedprioriteres.
Å telle stjerner
I barnebok-klassikeren Den lille prinsen besøker hovedpersonen en planet der eneste innbygger er en sigarrøykende mann i dress og slips som sitter bøyd over et skrivebord. Han er svært travel, fordi han har så mye å telle. Mannen hevder nemlig å være eieren av alle stjernene på himmelen.
Når den lille prinsen spør hva han gjør med alle stjernene han eier, svarer mannen at han administrerer dem og teller dem. Deretter teller han dem på nytt. I denne syklusen lever han tilsynelatende hele livet sitt.
Alle som har forholdt seg til et budsjett, vet at det å telle gir kontroll og oversikt. Ironien i fortellingen, er at mannen teller noe som er fullstendig utenfor hans kontroll.
Nå skal jeg ikke påstå at alt vi teller er like meningsløst. I og for seg har det vi tallfester og måler viktige funksjoner. Men når tallene invaderer alle områder av livet, lurer jeg på om det kan ha en utilsiktet bieffekt. Om vi i likhet med mannen som teller stjernene, lurer oss selv til å tro at vi har kontroll over noe vi ikke kan kontrollere.
Støv og forgjengelighet
«Husk at du er støv og skal vende tilbake til støv».
Denne påminnelsen møter mennesker over hele verden under kirkens gudstjeneste askeonsdag, i sammenheng med at presten tegner et kors av aske i pannen til de oppmøtte.
Ritualet markerer begynnelsen på kirkens fastetid, som varer frem til påskedag. For mange av oss moderne mennesker, er det en brutal realitetsorientering. Støvet skal minne om vår forgjengelighet. Vi kan telle våre dager, skritt og bonuspoeng, men sluttproduktet er likevel utenfor vår kontroll, som så mye annet i livet.
Å minne folk om at de en dag skal dø, høres ikke umiddelbart så oppløftende ut. Men jeg er mer bekymret over konsekvensene av å tro at vi har full kontroll på egen helse, økonomi og prestasjoner. På samme måte som jeg bekymrer meg for hjertet til han fyren som tror han administrerer stjernene, når han en dag oppdager at de kan slukne uten at han får gjort noe fra eller til.
Å faste fra tall
Foreløpig ser jeg ingen tegn til at den uendelige strømmen av tall i livet mitt stanser. Derfor tar jeg saken i egne hender.
Fram til påske har jeg bestemt meg for å faste fra tall. Det er et håpløst prosjekt som er dømt til å mislykkes. Jeg er ikke så privilegert at jeg kan legge vekk budsjettet, eller så uforpliktet at jeg kan frigjøre meg fra klokkeslett. Men det er ganske mange tall jeg kan klare meg uten.
For denne perioden våger jeg meg på en omformulering av bønnen i Salmenes bok:
«Lær meg å telle litt mindre i løpet av dagen».
