Kommentar

KrFs uforbeholdne støtte til Erna Solberg kan framstå kortsiktig

Det finnes flere grunner til at Bollestad gjør det likevel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var mange som trodde Erna Solberg ikke kunne bli sittende som Høyre-leder eller fortsette som partiets statsministerkandidat etter habilitets-sakene som er knyttet til Sindre Finnes’ aksjehandel. Nå kan det skje – selv om hun som statsminister var inhabil i så mange saker at hverken hun eller andre har mulighet til å holde oversikten.

Bollestad-kroning av Solberg

KrF er det partiet som nesten uten forbehold har gått i front for å redde henne. Dette har skjedd til tross for fordekt uro i krokene i Solbergs eget parti. I høst pekte mange i smug på at Ine Marie Eriksen Søreide burde ta over. Mange var kritiske til at Solberg kunne fortsette som statsministerkandidat til neste valg. Disse satt også langt inn i det sentrale Høyre og blant hennes egne allierte i partiet.

At det er stor skepsis til Solbergs statsminister-kandidatur i Venstre er ingen hemmelighet, selv om få sier det høyt. Men der i gården kan ikke Solberg ta en slik støtte for gitt. Når Venstre er skeptiske, er det av prinsipielle grunner, slik tradisjonen er i Venstre. Uttalelsene til Guri Melby bærer også preg av dette. Hun har ved ulike anledninger pekt på at det er en stor jobb å gjenreise tilliten til politikere, med klar adresse til Solberg.

Hva Frp mener er ikke lett å avkode. Sylvi Listhaug ligger trolig på været så lenge hun kan. Hun vet det kan gagne partiet å være kostbar. Men det er slett ikke umulig at Frp til slutt vil omfavne Solberg som statsministerkandidat og statsminister hvis det er eneste vei til makt.

Det er altså kun fra KrF at signalene har vært utelukkende positive. KrFU-leder Hadle Bjuland gikk høyt ut allerede i starten av oktober, mens avsløringene kom daglig. Han sa at han hadde «tillit til Erna» og håpet da at hun fortsetter som Høyre-leder og statsministerkandidat. Den gangen uttalte KrF-leder Olaug Bollestad til E24 at hun ville ha «all info på bordet» før hun kunne «si noe om tillit eller ikke tillit». Nå har hun likevel konkludert, på tross av at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke er ferdig med saken og heller ikke har sagt sitt. Det skal være nevnt at Bollestad sier hun også vil lytte til komiteens konklusjon. Men denne lyttingen skal altså skje etter at konklusjonen foreligger.

Det kan hende KrF, med sin støtte til Solberg, greier å få med seg de andre borgerlige partiene. Dersom det skjer har KrF plassert seg godt. Det vil øke sjansene for en plass i en borgerlig regjering. Kanskje er det smart tenkt.

Det er åpenbart at Solberg selv setter pris på den uforbeholdne støtten fra Bollestad. Slik Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim skrev denne uken, i kommentaren Bonus til Bollestad, kvitterte Erna Solberg med å gi KrF av sin egen taletid i Stortingets spørretime. Som største opposisjonsparti får Høyre alltid det første hovedinnlegget i spørretimen. KrF, som er under sperregrensen, blir stort sett avspist med replikker. Men onsdagen etter at Bollestad hadde kronet Erna Solberg som KrFs statsministerkandidat, fikk hun altså bruke av Høyres taletid. Det framstår åpenbart som en takk fra Solberg.

KrF frykter å miste Erna

Men hvorfor gir Bollstad denne uforbeholdne støtten nå?

Sannheten er at KrF frykter at Solberg skal forsvinne som Høyre-leder og statsministerkandidat. I KrF er det en tung erkjennelse av at Erna som statsministerkandidat er KrFs beste mulighet til å kunne få være med i et borgerlig regjeringssamarbeid. I alle fall med en grad av gjennomslag for KrFs hjertesaker, slik de ønsker.

I KrF opplever de at Solberg har holdt hånda over KrF og gitt forståelse og gjennomslag. Dette har blitt viktigere de siste årene fordi den verdikonservative fløyen i Høyre har skrumpet kraftig inn. Tidligere nestleder og helseminister Bent Høie var en av dem som KrF snakket godt med. Han forsvant etter valget i 2021. Jan Tore Sanner gikk også av som nestleder og finansminister. Han hadde et godt forhold til KrF og bidro til å sikre partiet ulike former for gjennomslag.

Verdiliberal dreining i Høyre

De siste to tiårene har det vært en tydelig verdiliberal dreining i Høyre. Selv om den verdikonservative fløyen fortsatt finnes, er det få verdikonservative høvdinger som Lønning og Lars Roar Langslet. Noen eksempler er tidligere stortingspresident Tone Trøen og Hårek Elvenes.

Fra venstre: Olaug Bollestad (KrF), Guri Melby (V), Sylvi Listhaug (Frp) og Erna Solberg (H) like før tirsdagens partilederdebatt startet i Bergen. Foto: Tuva Åserud / NTB

Eksemplene på saker er flere. Et av dem er synet på abortloven. Selv om Høyre har vedtatt å beholde uke 12 som grense for selvbestemt abort, så åpnet Erna Solberg i Vårt Land i fjor, for å fristille Høyres representanter i Stortinget. Slik VG skrev i desember er det nok representanter fra Høyre, Frp og Sp som ønsker å utvide dagens abortgrense, til at det ville fått flertall. Det viser en gjennomgang avisa har gjort i sin egen valgomat, der stortingskandidatene i sin tid oppga sitt syn på ulike saker.

Selv om det er flere som peker på et relativt stort mindretall av verdikonservative i Unge Høyre, har ungdomspartiet beveget seg tydelig i mer liberal retning i sine vedtak. Unge Høyre har for eksempel vedtatt å innføre aktiv dødshjelp og altruistisk surrogati. De sier ja til fosterreduksjon.

I spørsmål som ofte regnes som konservative, slik som støtte til friskoler, handler det for Høyre også om en liberal økonomisk politikk. Høyre har alltid vært opptatt av at private næringslivsaktører skal få større spillerom og økte økonomiske rettigheter. I slike spørsmål får KrF støtte fra både Høyre og Unge Høyre. I disse spørsmålene har dessuten KrF flyttet seg i mer liberal og høyreorientert retning, og nærmet seg Høyre, Venstre og Frp. Mens KrF tidligere var opptatt av ideelle aktørers rettigheter, er partiet nå mer opptatt av alle private aktørers rettigheter.

Erna Solbergs tid vil ta slutt

At KrF nå støtter Erna Solberg kan framstå kortsiktig. Solberg har sittet som statsminister i åtte år og som Høyre-leder i tjue år. Selv om hun blir sittende som statsminister neste periode, vil hennes tid i topp-politikken snart ta slutt.

Så hva er KrFs langsiktige plan?

Kanskje ser de i retning av Henrik Asheim. Dersom Solberg blir sittende som statsminister fra 2025, med KrFs støtte, vil han åpenbart være mer aktuell til å overta. Kanskje har han i løpet av denne tiden fått erfaring fra et tungt departement. Aasheim er ikke blant de mest verdikonservative i Høyre, men KrF kan håpe på at forståelse for KrFs verdikonservative linje blir påvirket av hans samboer Simon Stisen. Stisen er godt kjent i Vårt Lands spalter. Han er lokalpolitiker i KrF og tidligere pinsepastor. Stisen har også en tydelig verdikonservativ profil i mange saker.

BLÅ GJEST: KrF-politiker Simon Stisen kom på KrFs landskonferanse sammen med samboeren Henrik Asheim som er nestleder i Høyre. Asheim hold også tale på vegne av sitt eget parti.

KrF-paradokser

Det kan hende KrF, med sin støtte til Solberg, greier å få med seg de andre borgerlige partiene. Dersom det skjer har KrF plassert seg godt. Det vil øke sjansene for en plass i en borgerlig regjering. Kanskje er det smart tenkt.

Samtidig vil det bli krevende for KrF at de nå ikke lenger har noen sentrumsmakkere i en slik regjering. Slik Vårt Land har skrevet er forholdet til Venstre på et frysepunkt. Det kan gjøre det tyngre å få gjennomslag for KrF-saker som økt bistand, en rausere asylpolitikk, opprettholde støtten til trossamfunn og en restriktiv ruspolitikk. Dette er saker som mange av KrFs velgere setter høyt.

Vi begynner nå å se konturene av Bollestads linje. Hun har vist vilje til å ta tøffe valg både i sidevalgsdebatten, i kampen om å bli KrF-leder og i valget av Solberg som statsministerkandidat. Spørsmålet er om disse valgene vil bringe KrF over sperregrensen. Sjansene er til stede.



Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar