Kommentar

«Ikke ødelegg, ikke ødelegg» (ropes taktfast)

Det finnes en grense for hva vi skal tåle fra aksjonister som kjemper for den gode sak.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jorunn Folkvord brøt inn imot slutten av den første, direktesendte delfinalen i Melodi Grand Prix (MGP) lørdag 13. januar. Da programleder Fredrik Solvang skulle intervjue Christine Dancke og Oscar Westerlin, kom hun opp på scenen med et Palestina-flagg og en T-skjorte med skriften «Boikott Israel». Før hun ble fjernet, rakk hun å si «det pågår en krig, Norge kan gjøre mer».

Folkvord sier til VårtOslo at hun ikke ønsket å ødelegge sendingen og opplevelsen for alle de som MGP-engasjerte som så på. Likevel var det nok en god del som mislikte og irriterte seg over protesten.

NRK kommer ikke til å anmelde stuntet, ifølge nettavisa Subjekt. Jeg synes uansett at det ikke er interessant å diskutere de juridiske grensene for slike aksjoner. De mest grenseløse aktivistene vet at de gjør noe ulovlig, de er villig til å betale prisen, og de tar straffen.

Spørsmålet er hva vi som samfunn skal tillate aksjonister å gjøre. Hvor går de moralske grensene for hva som er akseptabelt når krisa er stor nok?

Aksjonisme

Maling på Monolitten

Forrige uke ble to aksjonister tiltalt for kulturminnekriminalitet etter at de kastet oransje maling på flere skulpturer i Vigelandsparken i november 2022. Malingen har ikke vært mulig å fjerne, ifølge tiltalen.

Aksjonistene fra «Stopp oljeletingen» fortalte at aksjonen var en reaksjon på det de opplevde som et skuffende klimatoppmøte i Egypt. Den ene aktivisten vakte oppsikt da han på NRK-programmet Debatten uken etter ikke utelukket at vold kan bli brukt i miljøaksjoner.

Aktivister har også gått løs på skulpturer og maleri andre steder i verden. I november i fjor knuste to aktivister glasset på et maleri av Diego Velázquez i National Gallery i London. Bildet var Venus’ toalett, et av malerens mest berømte verk. Aktivistene tilhørte Just Stop Oil. Klimaaktivister kastet potetstappe på Monets maleri Les Meules (Høystakkene). Det skjedde i oktober i fjor, på Barberini-museet i Berlin. Skadene har så langt vært begrenset.

Det kommer flere nok aksjoner. Aksjonistene vet at dette gir sjokkeffekt og publisitet.

Ikke skade, ikke vold

Ingen gjenstander ble ødelagt og ingen mennesker ble skadet da Jorunn Folkvord brøt inn i MGP-programmet lørdag. Derfor skal vi tåle slikt. Vi skal tåle klimaaktivister som okkuperer målområdet i et alpinrenn og tømmer oransje farge på snøen. I et demokrati med full ytringsfrihet skal vi langt på vei tåle protester som kan få konsekvenser for andre – enten det er Extinction Rebellion-aktivister som sperrer veier eller det er streikende som rammer tredjepart.

Jeg har sans for idealister som følger sin overbevisning og som ofrer seg for en god sak. Vi trenger uromakere som handler desperat fordi noe viktig står på spill, som går inn for å vekke beslutningstagere, eller en opinion.

Aktivister som driver med hærverk og vold er imidlertid ikke akseptabelt. Her mener jeg grensa går for hva vi som samfunn skal akseptere av aktivisme. Jeg ser ikke noen overbevisning eller kriser som legitimerer skade og ødeleggelse. Det blir absurd om vi setter det på spissen og ser for oss at noen forsvarer å drepe mennesker fordi klimakrisen kommer til å drepe mennesker.

Det blir absurd om vi setter det på spissen og ser for oss at noen forsvarer å drepe mennesker fordi klimakrisen kommer til å drepe mennesker

Motsatte resultater

En ting er at de risikerer å krenke noen når de tyr til vold eller skade. Men de risikerer også å skape antipati og motvilje – ikke bare til aktivistene, men også til selve saken. Skjer det, har alle tapt. Det som kunne vært produktivt blir kontraproduktivt.

Dette skjer gjerne når man vil noe for sterkt og blir grenseløst. La meg prøve et bilde: Tenner man et bål, vil man gjerne at flammene skal bli større. Men legger man for mye ved på bålet, risikerer man at det hele slukner.

Tenner man et bål, vil man gjerne at flammene skal bli større. Men legger man for mye ved på bålet, risikerer man at det hele slukner

Aktivisme

Ute i kulda

Mens MGP-finalen pågikk forrige lørdag var det flere demonstranter som la seg i snøen utenfor NRK-bygget på Marienlyst med en klar beskjed: De ville at Norge og NRK skal jobbe for utestengelse av Israel fra Eurovision 2024. Uavhengig om jeg er uenig eller ikke: Det var en beundringsverdig demonstrasjon i januarkulda.

I kveld er det ny delfinale, og det samme neste lørdag. NRK skal skjerpe sikkerheten rundt sendingene. Det er ikke utenkelig at noen likevel benytter anledningen til å rope slagord.

Mitt slagord til aksjonistene er «ikke ødelegg, ikke ødelegg».


Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar