Arbeiderpartiets landsmøte på Hamar i 1981 fjernet sosialismen og valgte Gro Harlem Brundtland til leder. For noen - særlig til venstre for partiet - var dette Arbeiderpartiets syndefall, der ideologien ble byttet ut med markedsorientert teknokrati. Andre mente det var en realitetsorientering for å berge både sosialdemokratiet og velferdsstaten i en ny tid. En av dem var Einar Førde.
Førdes ideologiske tale
Kursendringen er særlig blitt knyttet til Gro Harlem Brundland og de etterfølgerne hun plukket ut: Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Men en av hovedaktørene i denne overgangen var Einar Førde. Han evnet mer enn noen andre å framstille den nye linjen som en fortsettelse og videreføring av den gamle ideologien. Det skyldtes nok delvis at han ble ansett for å tilhøre venstrefløyen, og derfor ikke uten videre stemplet som høyre-avviker.
Men han var også en retorisk begavelse. Det var innledningsforedraget hans som leder for prinsipp-programkomiteen som mer enn noe gjorde at Førde ble valgt til nestleder på Hamar. Han hadde i stor grad preget komiteens arbeid. Ikke minst var avskaffelsen av det sosialistiske samfunn som mål en av hans personlige kjepphester.
Førde satte blikket i meg og svarte: «Takk for det spørsmålet, broder».
Landsmøtet på Hamar var tema for siste episode av fjernsynsserien Makta. Der manipulerer rollefiguren «Einar Førde» seg til nestlederposten ved å fake et medlemsskap i LO og lokke kvinnebevegelsen med sekstimersdagen. Førdes ideologiske tale er ikke med, i stedet framstilles han som taleskriver for Gro. For øvrig i tråd med at Steens retoriske evner ikke var tatt med i første del.
Kjenner igjen rollefiguren fra virkeligheten
Jeg har jo tidligere kritisert at den «Reiulf Steen» vi møtte i de første episodene karikerte den virkelige Reiulf Steen på en måte jeg oppfattet som uredelig. Når det gjelder forholdet mellom Maktas «Einar Førde» og den virkelige Førde har jeg ikke de samme problemene. Fordi «Einar Førde» er en urban fyr med innvandrerbakgrunn, er det umiddelbart klart at han ikke er identisk med den nynorsktalende sogningen med samme navn. Men samtidig kjenner jeg den virkelige Førde igjen i rollefiguren.
På kvelden etter landsmøtet på Hamar satt jeg ved samme bord som Førde. Da kom Gros statssekretær Ingjald Ørbeck Sørheim bort og spurte om vi hadde sett Gro. «Meiner du den vesle tjukke dama som du plar henge saman med», var Førdes svar. Makta har med andre ord ikke smurt for tjukt på når det gjelder Førdes respektløse omtale av statsministerens vekt.
Førdes frekke replikk fra Høyanger
Den frekke replikken var noe Førde hadde med seg fra Høyanger. Men han hadde en sjarm som gjorde at det ikke bet så hardt som det ville gjort om det kom fra noen andre. Da han ble utnevnt til kirkeminister i 1979, stilte jeg på pressekonferansen et spørsmål om han hadde opplevd Mathias Orheims glassharpe på bedehuset hjemme i Sogn. Førde satte blikket i meg og svarte: «Takk for det spørsmålet, broder».
Om alt foregikk akkurat som Makta framstiller, er jeg ikke sikker på. Men jeg kjenner meg igjen - og det som eventuelt diktes om hva som foregikk på bakrommene, virker troverdig.
Det stemmer at Gro Harlem Brundtland ikke ønsket seg Førde som nestleder. Men der følte nok forsamlingen på Hamar at det var nødvendig å få vist at Reiulf Steen ikke hadde rett i at partidemokratiet var blitt avlyst og Gro styrte alt. Når det kom til stykket, ble Førde en verdifull støttespiller for henne. Han var ideologisk sterk, men samtidig en pragmatiker og en dyktig politisk bakspiller. Da Gro kom tilbake som statsminister i 1986 fikk han nøkkelrollen som parlamentarisk leder - før han forlot politikken og ble kringkastingssjef.
Når det gjelder «Reiulf Steen», synes jeg han i denne nye Makta-serien blir mer rettferdig og troverdig framstilt. Særlig godt får man fram hans raseri over maktspillet for å presse ham ut, som han likevel tøyler og nøyer seg med små lett kamuflerte stikk til Gro. Hva han virkelig følte, kom først fram i bøkene hans noen år senere.
Virker troverdig
Landsmøtet på Hamar i 1981 er et av de jeg husker best av de mange landsmøtene jeg har dekket. Den anspente stemningen før åpningen av møtet, der det blant annet svirret rykter om et intervju med Einar Gerhardsen, skapte forventninger til hva som skulle skje. Det kunne bli både full krig og skandale, og ingen visste hva Steen kom til å gjøre. Om alt foregikk akkurat som Makta framstiller, er jeg ikke sikker på. Men jeg kjenner meg igjen - og det som eventuelt diktes om hva som foregikk på bakrommene, virker troverdig. Episodens sterkeste scene er likevel det som definitivt ikke skjedde: Gros kamprop foran Martin Tranmæl.
Det var mye dramatikk på Hamar. Men politisk var det neppe det store syndefallet, eller den store nyorienteringen. Ideologisk ble det sosialistiske samfunnet erstattet med en pragmatisk sosialdemokratisk prosess. Men det var i realiteten skjedd lenge før. Og den politiske høyresvingen som kanskje kunne ligget i kortene, ble avlyst da Kåre Willoch erobret regjeringsmakten og la kursen mye krappere om til høyre.
I opposisjon ble Arbeiderpartiet igjen opptatt av statlig velferd og mindre av avbyråkratisering og budsjett-disiplin. Først under Jens Stoltenberg ble privatisering og markedsstyring del av Arbeiderpartiets verktøykasse.
