Det er lett å fortelle en bedre historie hvis alle andre er dårlige

Noen vil si at nysatsingen identitetogseksualitet.no har lite nytt å melde.

En rekke kristne organisasjoner står bak nettsiden, som skal hjelpe ungdomsledere i å formidle «en bedre historie om sex enn den som fortelles rundt oss i samfunnet».

Ikke overraskende har de fått kritikk for de tradisjonelle grensene som trekkes opp, når de argumenterer for at sex tilhører ekteskapet og at Bibelen ber homofile om å leve i sølibat. Er ikke dette bare det samme som konservative kristne alltid har ment?

Jovisst. Samtidig tar de et tydelig retorisk grep, når de gjennomgående snakker om å fortelle en bedre historie om seksualitet og identitet.

Gruppen som står bak har tatt en viktig innsikt på alvor: At veien til menneskers moral går gjennom hjertet. Og hvis du skal nå fram til hjertet, må du fortelle en god historie.

En bok av en professor emeritus i psykiatri kan kaste lys over ideene som ligger til grunn for prosjektet.

[ Dette blir sagt om kjønn, sex og homofili på ny kristen nettside ]

Da kristne tapte terreng

I boken A Better Story: God, Sex And Human Flourishing (2017) skriver den britiske psykiatriprofessoren Glynn Harrison om hvordan holdningene til sex endret seg radikalt i forrige århundre, gjennom den såkalte seksuelle revolusjonen. Mens det før var opplest og vedtatt at sex utenfor ekteskapet var umoralsk, blir det i dag av mange regnet som umoralsk å forkynne at ekteskapet mellom mann og kvinne er den eneste rette rammen for sex.

Hvorfor har tradisjonell kristen etikk tapt terreng? Harrisons analyse er tankevekkende.

For at en fortelling skal slå an, må den overbevise om at noe viktig står på spill. Det er jeg usikker på om de klarer.

Han mener den seksuelle revolusjonen er drevet fram av en attraktiv fortelling som har vunnet menneskers hjerter og endret holdningene deres. I denne fortellingen har mennesker i århundrer vært kneblet av tradisjonell kristen moral og blitt påført skam uten å ha gjort noe annet galt enn å være seg selv. Nå har derimot tiden kommet for å bryte lenkene, feire kjærligheten og la alle være den de innerst inne er.

Fortellingen har særlig fått gjennomslag gjennom media og populærkultur, mener Harrison. Det er en historie som viser tydelig hva som er problemet og hva som er løsningen. Ikke minst appellerer den til folks medfølelse og moral, og maner til kamp for en fremtid der alle mennesker kan få leve gode liv og elske som de vil.

De som står for tradisjonell kristendom har bommet i sin respons på dette, for du kan ikke utkonkurrere en god fortelling med å ramse opp regler.

Hvis du vil vinne menneskers hoder og hjerter, må du fortelle en bedre fortelling, sier forfatteren.

Tydelig inspirert

Det er åpenbart at de som står bak den norske nettsiden har latt seg inspirere.

I undervisningsvideoene forteller de om Guds hensikt med å skape og hva det betyr for vår forståelse av identitet og seksualitet. Men også om hva som har gått galt i verden og som gjør at vi mennesker misbruker sex og misforstår hvem vi virkelig er.

Forkynner Alexis Lundh slår fast at vi lever i en «hyperseksualisert tid» der sex bare er et «ligg der to kropper som møtes» og hvor alt er lov så lenge man har lyst.

Til dette har kristne en bedre historie å fortelle, sier Lundh, der sex ikke er en «personlig rettighet for å oppnå egen behovstilfredsstillelse». Sex er derimot skapt av Gud for at to mennesker skal gi seg til hverandre fullt og helt i ekteskapet. Og ved å leve i tråd med Guds hensikt og rammer, får vi beskyttelse i vår sårbarhet, trygghet i vår gudegitte identitet og et meningsfullt liv.

Dette budskapet bekreftes også av personlige fortellinger, intervjuer med mennesker som har erfart verdien av å leve i tråd med de tradisjonelle kristne idealene.

Rådet fra Harrison tas på høyeste alvor. Ved å fortelle en bedre historie vil organisasjonene bak nettsiden vinne menneskers hjerter tilbake fra det de oppfatter som destruktive krefter i samfunnet.

Kan de klare det?

Vil ikke påføre skam

Jeg tror ikke gruppen bak nettsiden ønsker å påføre noen skam. De har tvert imot forstått at det er mye bedre å gi unge en positiv og attraktiv fortelling om hva seksualitet kan være i et trofast ekteskap. For hvem vil vel handle i strid med det de oppfatter som det virkelig gode liv?

Likevel, for at en fortelling skal slå an, må den overbevise om at noe viktig står på spill. Det er jeg usikker på om de klarer.

Mange deler bekymringen for at seksualitetens sårbare sider blir tatt altfor lett på i samfunnet. Det fins det gode grunner til. Samtidig vet vi at det store flertallet har seksuelle erfaringer før de gifter seg. Mange lever i trofaste forhold utenfor ekteskapet der sex er et uttrykk for gjensidig kjærlighet. Disse mener ikke nødvendigvis at «alt er lov så lenge man har lyst» eller at sex er en «personlig rettighet», som Lundh hevder at samfunnet forteller oss.

Vil folk kjenne seg igjen i at trofasthet og hengivenhet hører ekteskapet til, mens all annen sex er grenseløs, egoistisk og tappet for mening?

Organisasjonene har satt seg i en vanskelig situasjon. De vil ikke nøye seg med å fortelle en historie som er god. Den skal være bedre. Det er kanskje derfor de trekker frem de mest urovekkende og karikerte eksemplene på holdninger til sex i samfunnet. Å formidle en historie som er bedre, er lett hvis alle andre er dårlige.

[ Reagerer på kristen nettside om seksualitet: – Harde ord forkledd i kjærlighet og omsorg ]