For et par år siden valgte Vårt Land å gi Petter Dass-prisen til NRK Morgenandakten. Jeg tror alle i redaksjonen var fornøyd med det valget, men jeg husker en spøk som gikk på huset: Det var kanskje ikke så strategisk å gi en pris til andakten, for da ville NRK-ledelsen oppdage at den eksisterte og kutte den i religionspanikk.
Å stå imot trøkket fra den hegemoniske livssynsrelativismen krever at man har viljen til å gjøre noe annet. Akkurat det er det jo generelt sparsomt med på Marienlyst for tida.
For hvem er egentlig overrasket over at NRK velger å skyve gudsordene enda et hakk ut i periferien av sendeflaten? Selv har jeg vært overrasket hver dag den faktisk sendes. Sekulariseringen av offentlige institusjoner har pågått lenge. Dette er ett av tusen utslag av en kombinasjon mellom rettmessig likebehandling og historieløs religionsangst. Å stå imot trøkket fra den hegemoniske livssynsrelativismen krever at man har viljen til å gjøre noe annet. Akkurat det er det jo generelt sparsomt med på Marienlyst for tida.
[ NRK fjerner andakten fra landets største radiokanal ]
Høy kompetanse
Jeg har selv holdt andakter i NRK i flere omganger. Det var stort for meg å bli spurt. Jeg husker fortsatt godt hvor jeg var da telefonen ringte (Bogstadveien) og at pulsen steg et par hakk da det ble klart hva journalisten ville. Tenk at mine ord skulle klinge fra radioapparater over hele landet! Tenk at jeg skulle få gi trøst og håp gjennom poetiske vendinger og varm røst!
Jeg tok oppdraget alvorlig og sendte fire svært gjennomarbeidede andakter til deadline. Sjelden har tekster jeg har skrevet fått like hard medfart. Jeg hadde tidligere skrevet mye og bredt, og med god respons. Selv syntes jeg at jeg var en godt over gjennomsnittet dyktig taler og predikant. Men det viste seg altså at jeg hadde mye å lære.
NRKs medarbeider møtte meg med et totalt avslørende blikk, og samtidig en uforlignelig varme. Hos meg steg dermed lysten til å anstrenge meg for å forstå kriteriene og mestre dem. Blandingen av medmenneskelighet og høy kompetanse i NRK gjorde meg åpen for å forstå følgende: Hvis du klarer å si noe fint om Gud uten å skyve fra deg dem som ikke tror på Gud, har du gjort en god jobb. Ikke bare for NRK, men også for kristendommen i Norge.
Andaktskritikk
Når NRK nå velger å stille dette lyset av en programpost under et kar, velger de samtidig å kaste vrak på sin egen unike kompetanse. Med det vil også denne uformelle etterutdanningen i prekenkunst ikke lenger sive ut i landet og gjøre prester og andre formidlere dyktigere.
Men selv om kristenfolket sikkert raser i sosiale medier i dag, har det utsatt Morgenandakten i NRK for skarp kritikk over lang tid. Vårt Lands debattredaksjon har de senere årene mottatt en god del innlegg som klager på radioforkynnelsen. Ofte har kritikken handlet om at andaktene mer likner generell livsvisdom enn kristen forkynnelse. De mangler bibelord, tar ikke opp spesifikt kristne emner, nevner ikke Jesus eller Gud ofte nok, språket er helt sekulært.
Og beskrivelsen er faktisk ikke helt feil. De fleste andaktene tar utgangspunkt i noe livsnært i 2023 snarere enn noe som er nedskrevet i Det gamle eller Det nye testamentet. Det er bare det at dette ikke nødvendigvis er så dumt.
I kirka mener jeg det er viktig å dyrke det spesifikt kristelige. Det er nok av instanser som forteller oss at vi skal kildesortere søpla og ikke mobbe andre, og det er veldig få instanser som forteller oss at vi er rettferdiggjorte syndere eller at Gud er til stede i alminnelig brød og vin. Men NRK er jo ikke sammenfallende med kirka. Vi tror feil hvis vi anser mikrofonen som Den norske kirkes prekestol. NRK har hatt sin egen agenda og sine egne grunner til å romme kristelig forkynnelse.
Radioforkynnelsen må verken forutsette tro for å gi mening, eller kreve tro for å gi mening
Taxi og venterom
Og de menneskene som jobber med andakten, har antakelig lenge visst hvor truet den er innad på huset og hva som måtte til for å beskytte den. Det er derfor de har utviklet en så sterk kompetanse i å veilede andaktsholderne til å si kristne ting på måter som gjør at folk ikke tar anstøt. Men det er fortsatt kristne ting. Olavsstipendiat Nils Terje Andersen fant i sine undersøkelser ut at lytterne hører mer Jesus enn det som sies – det ligger i underteksten.
Fordi den har vært truet, har andakten også vært nødt til å gjøres spiselig utenfor bedehusland. Radioforkynnelsen må verken forutsette tro for å gi mening, eller kreve tro for å gi mening. Hvis den hadde gjort det, kunne den ikke blitt sendt av en allmennkringkaster.
P1 står konstant på i utallige taxier og venterom, og det som sendes der må selvsagt passe til mediet. De kristelige debattinnsenderne på sin side vet antakelig godt hvor de kan finne den typen erkekristen forkynnelse de selv liker. De trenger ikke NRK for å få vite hva som står i Bibelen. Det ville ikke vært dumt av dem å unne det brede lag av befolkningen interessevekkende og sympatisk kristendomsformidling uten kanaanspråk.
Sannheten er antakelig at innholdet kunne vært nesten så godt som helst eller så allment som helst uten at det hadde påvirket NRK-ledelsens beslutning
[ Han er glad for at morgenandakten fjernes ]
Irrelevant diskusjon
Når NRKs ledelse nå velger å forvise andakten til et lite og karrig reservat, er det nærliggende å prøve å lete etter hva som gikk galt. Har NRKs redaksjon valgt feil når de har bedt andaktsholderne tone ned bibelvers og indrekristelig tematikk? Skulle de heller bedt oss gå all in og dundre på med det hardeste og særeste, for slik å rettferdiggjøre plassen i eteren? Noen vil mene at strategien har vært et sakte selvmord, andre at den har vært eneste tilgjengelige livsforlengende medisin. Jeg heller selv mot det siste.
Men egentlig er det irrelevant. Denne døden var varslet: Uansett hvordan andaktsredaksjonen hadde lagt løpet, hadde det skjedd. Sannheten er antakelig at innholdet kunne vært nesten så godt som helst eller så allment som helst uten at det hadde påvirket NRK-ledelsens beslutning. Verken kvalitet eller profil kan ha hatt særlig å si.
Nok et vakkert dødsbo pakkes ned i kasser og sendes av gårde fordi verdens bevegelse ikke kan stanses. P1 trenger tydeligvis ytterligere tre minutter hver dag for å få plass til reportasjer om nye kjøpesentre, hyperlokale værmeldinger og koseprat fra programledere. Det som fortrenges er svært gjennomarbeidet stoff der noen faktisk har prøvd å si noe meningsfullt om livet, troen, døden og håpet.
Forkynnelse er ikke manipulering og indoktrinering. Det er bare formidling med et utgangspunkt. Og jeg tror alle som har hørt andakten de senere år skjønner at den ikke er så veldig farlig, men snarere ganske så fin.
