Et forsvar for den seksuelle integriteten

En gruppe kristne organisasjoner har nylig lansert ressurs-materiellet En bedre historie. Jeg har sett tre av filmene derfra (1, 2 og 6), de som på en eller annen måte tar opp sex mellom heterofile.

Hovedbudskapet er det samme vi har hørt før: Vent med sex til du er gift. Det er stort sett menn som snakker til oss på skjermen, bredbente og myndige. Kvinnene får rollen som bekymret-omsorgsfull mor, som lener seg over bordet og søker blikk-kontakt for å fortelle at Gud bare vil det beste for deg.

[ Dette blir sagt om kjønn, sex og homofili på ny kristen nettside ]

Skru av kompasset

Rett skal være rett: Videoene formidler en del gode poenger. Disse er imidlertid blandet opp med poenger som er både teologisk tvilsomme og potensielt farlige, slik at helheten ikke kan tilrås.

Det farlige først: I første video setter pastor Thomas Neteland blikket i kameraet mens han oppfordrer oss til ikke å følge hjertet vårt, men heller følge Jesus. Han tror nemlig ikke at «...hjertet er et troverdig kompass som leder oss til alt det som er sunt og sant.» Neteland fortsetter: «Den som holder fast på egne definisjoner av rett og galt, har først kjøpt løgnen om at Guds definisjon ikke vil lede oss til en dyp og hel tilfredsstillelse.»

Neteland ber altså seeren helt eksplisitt om å skru av sitt etiske og seksuelle kompass. Det gjør han stikk i strid med Paulus, som fremhevet at hedningene har loven skrevet i sine hjerter og at begjæret er et signal vi skal lytte til og gjerne gifte oss på. Men verre: Neteland gjør det selv om vi vet at denne holdningen kan berede grunnen for seksuelle overgrep.

Og her kan vi ganske enkelt gi ordet til videoseriens store lyspunkt, den faglig informerte og saklige professor Tormod Kleiven. I film nummer seks, om grenseoverskridende atferd, siterer Kleiven en kvinne som har blitt utsatt for overgrep: «Han tok fra meg dømmekraften min. Jeg følte at jeg ikke lenger kunne stole på min egen evne til å vurdere hva som er rett og galt.» Kleiven peker på hvordan selvforståelsen kan rokkes på det dypeste hvis ens indre stemme blir kvalt. En skulle tro han hadde lest Netelands manus og satt seg fore å motsi ham. Han skal i så fall ha takk for det.

Nå kan man innvende at Netelands intensjon åpenbart ikke er å gjøre livet lettere for overgripere. Snarere er nok målet hans å øke frekvensen av effektive nei i seksuelle situasjoner. Strategien er bare så riv ruskende gal.

Kristne ledere snakker ofte som om den eneste seksuelle risikoen ungdommen løper er å si for mye ja

Ta seg selv på alvor

For det å ta seg selv og sin indre stemme på alvor er helt sentralt for å utvikle seksuelt skjønn. Vi skal nettopp ikke skru av kompasset, det kompasset har nemlig Gud gitt oss slik at vi kan orientere oss i en verden med mange muligheter. I hver og en av oss er det et fininnstilt samspill mellom hode, hjerte og hormoner, og det skal vi lytte til.

Kristne ledere snakker ofte som om den eneste seksuelle risikoen ungdommen løper er å si for mye ja. Men det er faktisk også en risiko i å bruke ordet nei som generell overskrift på ugift seksualitet. Bygges grensene for høye, blir prøving og feiling, ja bare det å kjenne begjær, angstfylt og vanskelig, og man tør ikke handle på det man faktisk kjenner inni seg. God integritet kan brukes til å si nei, men den kan faktisk også brukes til å si ja.

Det er lurt å vente med å ha sex til man kan håndtere alle slags konsekvenser av det. Men det er ikke det samme som å sette bryllupsnatta som absolutt grense. En for hard og lovstyrt regulering står i fare for å hindre utviklingen av integriteten som skal veilede oss.

Høyt ut

De som snakker i filmene vet nøyaktig hva Gud vil. Og det Gud vil er at vi ikke skal ha sex utenfor ekteskapet. Hvordan vet de det? De har lest 1 Mosebok 2,24. Det er imidlertid et vers som verken nevner ekteskap eller sex. Og dette skal altså settes på hjertets plass i oss? Du kan trygt si det er å gå høyt ut på Guds vegne å tegne kyskhet som absolutt ideal på dette grunnlaget.

Men la det være klart: I Bibelens verden hørte sex og ekteskap sammen. Det handlet blant annet om kontroll på reproduksjonen, kvinners og barns mulighet til å bli forsørget og beskyttet i en brutal verden, og det handlet om et patriarkat som anså kvinner for å være menns eiendom. Men dette synet på sex er ikke noe særanliggende for Jesus. Det tilhører ikke åpenbaringen, men konteksten åpenbaringen landet i. Dermed reflekteres det inn i Bibelen, slik vi i Bergprekenen får vite at kappe var et vanlig plagg og i epistlene at slaver skulle underordne seg sine herrer. I dag tar vi ingen av delene som påbud.

Videoenes framstilling av «det» bibelske eller «det» kristne synet på ekteskap og sex handler om trygghet, likeverd og gjensidighet i en pakt mellom én kvinne og én mann. Bibelske ting som ikke nevnes er legal sex med slavekvinner, flerkoneri (flere kvinner og én mann) eller at pakten ofte ble inngått mellom to menn: brudens far og vordende ektemann. Eller kvinners underordning (en debatt vi kanskje ikke trenger å ta på nytt helt ennå). De bibelske ekteskapsformene er rett og slett ikke identiske med det som reguleres av ekteskapsloven i Norge i dag, hverken teologisk, sosialt eller juridisk.

Risikoen for at livet skal skjære fullstendig ut ved et lite seksuelt feilsteg er i dag dramatisk minimert

[ Reagerer på kristen nettside om seksualitet: – Harde ord forkledd i kjærlighet og omsorg ]

Hurra for redningsvester!

Nær sagt alle ytre omstendigheter som gjør det meningsfullt å skarpt begrense sex til ekteskapet er endret i løpet av de siste 2000 årene. Vi har prevensjon, velferdsstat, farsskapstester, høy giftealder, likestilling og kjærestefenomenet. Det finnes gode argumenter for at sex og forpliktende kjærlighet hører sammen, men ingen allmenne argumenter for at sex kun hører ekteskapet til. (Symptomatisk nok går det en og en halv film før noen nevner at sex kan føre til barn, grunn nummer én til å avstå fra sex i 1950 av de siste 2000 årene.)

Risikoen for at livet skal skjære fullstendig ut ved et lite seksuelt feilsteg er dermed dramatisk minimert. Det skal vi være glade for, slik vi er glade for at redningsvester og svømmeopplæring har gjort vann mindre farlig.

Problemet med rådene som gis i filmene er ikke først og fremst at de er urealistiske, men at de ikke er gode. Det føles som veldig mye styr for noe som gir veldig lite mening utenfor egne kretser. Det er dårlig gjort å be ungdommen bære dette for Kristi skyld, når det finnes så mye annet tungt som trenger bæring.