Mandagens valgkveld ble en seierskveld for KrF. Ikke minst har Olaug Bollestad grunn til å juble. Selv om partiet står på stedet hvil fra kommunevalget i 2019, har det reist seg fra en oppslutning som ligger langt lavere. Ikke minst falt KrF under sperregrensa i stortingsvalget 2021, og mistet mulighetene til å være med i kampen om utjevningsmandater. Dette var et tungt og brutalt fall for KrF.
Derfor har Bollestad rett når hun sier at trenden er snudd. Å se det symboltunge 4-tallet kombinert med oppgang i alle fylker på skolevalget smakte godt for KrF, selv om marginene er små.
Men for å forstå hvordan KrF har snudd trenden er det viktig å forstå hva som førte til KrFs tunge fall de siste årene.
Det er grunn til å tro at Bollestads strategi har gitt KrF den nødvendige snuoperasjonen
Kvinnepartiet KrF
De årene KrF har gjort det godt, har de alltid hatt en høy andel kvinnelige velgere. Ikke minst hadde de 61 prosent kvinnelige velgere da de gjorde sitt strålende valg i 1997 og fikk 13,7 prosent.
Litt forenklet er det mulig å si at det er like viktig for KrF å beholde en høy kvinneandel som det er for Ap at en høy andel av LOs medlemmer stemmer partiet. Begge deler er forutsetninger for at partiene skal gjøre gode valg. Det er ikke uten grunn at både LO og Ap måler og teller andelen av LO-organiserte som oppgir at de vil stemme Ap. LO er Aps ryggrad. På samme måten har de voksne kvinnelige velgerne vært KrFs ryggrad.
[ KrF får kvinneleg ordførar - har berre menn i dag ]
Mange kvinner forsvant i 2019 og 2021
I ettertid vet vi at en viktig grunn til at KrF gjorde dårlige valg i 2019 og 2021 var at mange kvinner forlot partiet. Det førte igjen til at KrF kom under sperregrensen i 2021. Valgforsker Bernt Aardal uttalte i etterkant til Vårt Land at kvinnefrafallet var særlig dramatisk for KrF: «KrF har et betydelig frafall i ulike retninger. Men mister partiet grepet på kvinnevelgere og de sakene kvinner er opptatt av, så berører det hele KrFs identitet. Og den identiteten har vært i skjæringsfeltet mellom velferd og kristen tro».
For mange av KrFs kvinnelige velgere hang dette tett sammen med spørsmålet om samarbeid med Frp i regjering. Fra Norsk medborgerpanel, en stor undersøkelse fra Rokkansenteret og Universitetet i Bergen, vet vi at KrFs velgere mislikte Frp mer enn noe annet norsk parti. Dette gjelder i særlig grad kvinner.
De politiske grunnene til at kvinnelige KrF-velgere misliker Frp er mange. Stikkord som bistandspolitikk, innvandrings- og integreringspolitikk og ulike velferdsordninger er noen av dem.
Skjerpet abortprofil
Men vi vet også at en del av kvinnene som forlot partiet var skeptiske til den skjerpede abort-linjen som ble meislet fram gjennom flørten mellom Erna Solberg og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad, der KrF bestemte seg for å gå inn i regjering med Frp og Høyre etter løfter om å stramme inn abortloven.
Trude Brosvik har en lang fartstid i KrF. Både alders-, kjønns- og profilmessig tilhørte hun en gruppe der mange forlot KrF. Ikke minst tilhørte hun også gruppen som tapte sidevalget under retningsstriden. Derfor er hennes forklaring på KrFs kvinner svært interessant. Hun sa i intervjuet med Vårt Land: «Ser man på andre partier, er andelen menn sterkere jo mer til høyre man kommer. Man kan ikke utelukke en slik effekt av det valget KrF tok. Og det kan være at den sterke og fornyede ‘profileringen’ abortsaken fikk i retningsvalget, har ‘skremt bort’ kvinner. Kanskje mest fordi de ikke ser noe alternativ til selvbestemt abort i starten av et svangerskap og ikke ønsker en strengere abortlov.» Trolig er hun svært nær en forklaring på hvorfor kvinnene forlot partiet.
[ Kommunevalget 2019: Kvinnelige velgere svikter KrF ]
Kvinnene – på vei tilbake
Nå er det flere ting som indikerer at kvinnene kan være på vei tilbake. En oversikt NRK nylig laget viser at KrF har inntatt sin gamle posisjon som kvinneparti nummer to i Norge. Tall Norstat har regnet ut for NRK, på basis av deres målinger fra mars til august, viser at KrF har den nest største kvinneandelen av stortingspartiene. Øverst troner SV som har 69 prosent kvinner. På andre plass kommer KrF med 67 prosent, Rødt med 57 prosent, Ap med 55 prosent. Venstre har 50 prosent av hver. Resten av partiene har en overvekt av mannlige stemmer. Høyest på denne statistikken kommer Frp med 73 prosent menn.
[ Nå skal Bollestad puste ut. Slik forklarer hun KrFs farvel med trist tall ]
Hvis NRK-tallene fra Norstat stemmer har det skjedd en endring i sammensetningen til KrFs velgermasse siden forrige valg. Disse tallene tyder på at Olaug Bollestad har greid å lokke en del av kvinnene tilbake.
Nå er det flere ting som indikerer at kvinnene kan være på vei tilbake
Bollestads prosjekt
Men hva er det så Bollestad har gjort?
Blant annet har hun jobbet for å bredde ut partiet mot flere velgergrupper. Ett av spørsmålene som Bollestad har bidratt til å endre, er synet på familien. Rundt landsmøtet i vår skrev Vårt Land saken: «Nå har KrF fornyet familiebegrep – knapt motstand da homofile ble inkludert» Bollestad har også selv deltatt i Pride, slik som en av hennes forgjengere, Knut Arild Hareide. Etter skytingen i Oslo i 2022 gikk Bollestad i regnbuetog.
Hun har også bidratt til en langt mindre konfronterende abort-profil enn Kjell Ingolf Ropstad. I 2021 uttalte Bollestad at «Vårt fokus er å beholde dagens abortlov». Det har også KrFs ungdomsleder. Høsten 2022 gikk ungdomspartiet inn for å frede dagens abortlov på 12 uker. Det falt trolig i god jord hos dem som forsvant etter Ropstads og Solbergs abort-kompromiss, som også Bollestad var en del av i 2018.
Erfaringsmessig vet vi at kvinner er opptatt av skole og utdanning. KrFs utspill om mobilforbud i skolen hadde trolig appell hos kvinnelige velgere.
Dessuten har Bollestad jobbet iherdig for å bygge opp og gi plass til nye profiler. Hennes strategi er å la ulikheten blomstre og slippe fram ulike KrFere.
Veien videre for Bollestad
Det er grunn til å tro at Bollestads strategi har gitt KrF den nødvendige snuoperasjonen, selv om dette løftet er beskjedent. Snuoperasjonen er i seg selv en bragd for et parti som har gått jevnt ned.
For at strategien skal virke må den både breddes videre ut og gjøres mer konkret. Et av de store spørsmålene er hva Bollestad vil gjøre videre med KrFs abort-linje, eller inkludering av ulike familier. Trolig vil det avgjøre om partiet vil vokse videre under Bollestad.
