Kommentar

Det er jo bare en spøk?

«Jeg merker at jeg har begynt å reagere når jeg hører jødevitser. Jeg sier ifra!» kommer det fra typen. Vi sitter i bilen på vei hjem fra hyttetur og diskuterer grenseoverskridende humor og memer. Har du begynt å si ifra, spør jeg og ser bort på ham. «Når jeg hører drøye jødevitser nå, ser jeg deg».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke første gang vi diskuterer humor og hva som er innafor å spøke om og ikke. Hatefulle memer og ekstremisme forkledd som humor har vært på dagsorden siden 2020, da jeg skrev en masteroppgave om nettopp dette. Tematikken er kanskje enda viktigere i dag når vi leser at det etter terrorangrepet 25. juni har vært tre ganger så mange anmeldelser av hatefulle ytringer mot skeive enn tidligere, og når PST trekker frem at høyreekstrem propaganda på digitale arenaer er en av de største utfordringene.

Ekstremisme forkledd som humor

Humor er et herlig, men komplekst fenomen. Brukt riktig kan humor virke forebyggende, fredsmeklende, åpne for dialog om utfordrende temaer, bryte barrierer og skape endring. Brukt feil, kan humor bidra til helt motsatte resultater; det kan danne grobunn for fordommer, økt polarisering, fremmedfrykt og i verste konsekvens radikalisering og vold. Det var denne kompleksiteten og de mer skremmende sidene av humor som ble inspirasjonen og motivasjonen for arbeidet med masterprosjektet og som jeg ikke har klart å legge fra meg siden.

Sommer og ferie betyr for mange mer skjermtid og mer tid på sosiale medier. En sommeroppfordring er derfor å være litt mer bevisst på hva man møter i feeden, hva man deler med andre og bruke noen små minutter av ferien som anledning til å reflektere over innholdet.

Humor og memer har de siste årene også vært på dagsorden hos PST. I deres siste trusselvurderinger beskrives en økende trend av ekstremisme forkledd som humor. Når PST i fjor kunne informere om at ekstremt innhold bakes inn i humor og referanser vi kjenner til fra spill- og populærkultur, og spres på nettopp de sosiale mediekanalene som er de mest populære hos norsk ungdom, tror jeg det er viktig at vi lytter.

Da jeg jobbet med researcharbeidet til masteroppgaven, kom jeg over en mediestrategi lansert av nynazist-organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen, som beskrev hvorfor de tenker det er nødvendig å bruke memer for å gjøre innholdet mer «spiselig». De skrev blant annet:

«Hvorfor memer? Noen kan lure på hvorfor Nordfront skal «drive med slikt tull» (...) En grundig artikkel om noe, uansett hvor bra det er, tiltrekker seg bare de allerede frelste. Det er trist at det er slik, men det er et faktum. (...) Å vise memer som «normale mennesker» (altså «Normies») kan svelge har også en funksjon. Det er egentlig der man skal begynne når man skal løse opp i de uinnvidde sine mentale politisk korrekte-barrierer» (forfatters oversettelse)

Det er jo skjult!

Målet med mediestrategien er altså, slik de selv forklarer det, å bryte ned filteret vi «vanlige mennesker» har når det gjelder «forbudte» emner og alminneliggjøre hat ved bruk av humor og satire for å nå oss. Slikt innhold, kombinert med rask scrolling, kan gjøre at vi går glipp av plasserte detaljer, og dermed ikke blir bevisst det mer eller mindre skjulte ekstreme budskapet. Som en av informantene mine beskrev det:

«Ofte så scroller du bare, og så ser du ikke detaljene, eller du analyserer ikke språkbruken når det er liksom humorkontoer, da. Men når jeg sitter nå, og på en måte studerer det mer, så ser jeg jo – hva som på en måte faktisk er avbildet, da. Så det er jo – det er jo skjult!»

Det finnes individer som aktivt misbruker vår lyst til å spøke om ting, og som har utviklet detaljerte strategier for hvordan de kan nå frem med deres budskap, ved å spille på våre humorpreferanser.

Vi liker å tro at de fleste av oss har et sunt forhold til humor og har opparbeidet et naturlig filter. Det er samtidig viktig å merke seg at vi sjelden setter av tid til å reflektere over innholdet vi eksponeres for, når vi først scroller på sosiale medier. Det går fort, et faktum informantene i masterprosjektet reflekterte over da de i intervjuene ble eksponert for populære memer med varierende grad av antisemittisk karakter. Hensikten med eksponeringen var todelt, å 1) bringe frem spontane reaksjoner, assosiasjoner og refleksjoner for å få innsikt i hvilke faktorer som kan påvirke humorverdien i antisemittiske memer og 2) at denne innsikten kan bidra til økt bevissthet blant unge voksne om hvordan man kan bli bedre rustet i møte med alle former for rasisme forkledd som humor: hva bør vi være observante på for å «holde det moralske immunforsvaret» sterkt og i takt?

Hva skjer før filteret slår inn?

I dag, to år senere tror jeg det fortsatt er helt nødvendig med økt kunnskap om hvilke faktorer som kan fremme og hemme humorverdien i hatefulle memer. Det er samtidig viktig å påpeke at dette ikke er ment å være en pekepinn eller rettesnor på hva det er lov og ikke lov å spøke med, ei heller en mal for hva slags humor som er mer «innenfor» enn annen humor. Humor er, som sagt, et herlig men komplekst fenomen. Jeg ønsker derimot å belyse at det finnes individer som aktivt misbruker vår lyst til å spøke om ting, og som har utviklet detaljerte strategier for hvordan de kan nå frem med deres budskap, ved å spille på våre humorpreferanser – noe vi er nødt til å være observante på og rustet mot.

Sommer og ferie betyr for mange mer skjermtid og mer tid på sosiale medier. En sommeroppfordring er derfor å være litt mer bevisst på hva man møter i feeden, hva man deler med andre og bruke noen små minutter av ferien som anledning til å reflektere over innholdet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar