Kommentar

Det brukne geværs fallitt

Det er ingen grunn til å plages over at et amerikansk hangarskip seiler i norske farvann. Vi skal være glade for at Nato og USA prioriterer Norge.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Torsdag besøkte jeg hangarskipet USS Gerald R. Ford der det lå ankret opp i Bunnefjorden utenfor Oslo sentrum. Det er verdens, og for den saks skyld historiens, største krigsskip. Anløpet kom rett før Natos utenriksministre møtes i Oslo. Hangarskipet er en svært mobil og overveldende maktdemonstrasjon. USA har hele 11 slike superhangarskip de til enhver tid flytter rundt i på verdenshavene for å vise sin makt.

«333 meter med ubehag», skriver kommentator Jo Moen Bredeveien i Dagsavisen. Han er bekymret og skremt over det han ser. «Fordi jeg lever i en verden der noen synes det er en god idé å flekse slike krigsmaskiner».

Men det er ingen grunn til å føle noe ubehag. Det er ikke noe verre å være stolt over at vi har et sterk forsvar med sterke allianser, enn det er å være stolt over at vi har et godt helse- eller skolevesen. Alle tre er forutsetninger for at vi kan leve gode og frie liv.

USA tar regningen

En såkalt «meme» som av og til dukker opp på sosiale medier, er amerikanere som legger ut bilder av store mengder jagerfly, hangarskip eller andre mektige våpensystemer, med overskriften «that’s why we don’t have universal healthcare». Det er selvsagt mye ved amerikansk krigføring og opprustning som kan diskuteres, men det er faktisk helt riktig at USA har tatt mye av regningen for europeisk sikkerhet.

Hadde Norge hatt et effektivt forsvar i 1940 kunne det endret verdenskrigens gang

—   Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør

Det er amerikansk ungdom som i hovedsak kommer fra fra arbeider- og underklassen som går inn i forsvaret. Der får de ikke bare inntekt, men også helsestell og utdanning, som ikke er gratis i det amerikanske samfunnet. Samtidig tar de jobben med å beskytte andre lands velferdsstater, som tilbyr sine innbyggere helt andre tjenester enn USA. Disse landene, deriblant Norge, underfinansierer eget forsvar.

Da synes jeg det står seg dårlig når enkelte godt betalte norske politikere, kommentatorer og andre holder seg for nesa og ser vekk når det amerikanske forsvaret besøker Norge. Det er positivt for Norge at Gerald R. Ford fikk Oslo som sitt første havneanløp som kampklart skip. Det er positivt at Natos utenriksminstre denne uken møtes i Oslo. Vi skal være takknemlig for at Nato og USA prioriterer Norge.

Aps historiske skamplett

Dagsavisens kommentator oppfordrer ikke til noen form for pasifisme eller Nato-motstand, han skildrer mer et ubehag over å se hvordan pølsene blir til. Men han grenser opp til en trist tradisjon i norsk venstreside: En unnfallenhet i møte med autoritære staters aggresjon.

Ideen om at Norge som nasjon kunne gjemme seg unna krig og uro gjennom egen svakhet og usynlighet, grunnstøtte 9. april 1940. Det norske forsvar lå da med brukket rygg etter mange års antimilitaristisk Ap-styre. Man trodde at alliansefrihet skulle holde oss unna krigen, og at man kunne ruste opp i tide hvis man så at det lå an til krig. Men det tar tid å ruste opp. Derfor sto nye moderne jagerfly nedpakket på Kjeller da Luftwaffes bombefly kom inn Oslofjorden.

Operasjon Weserubung, invasjonen av Norge, var en svært risikabel militær operasjon. Hadde Norge ivaretatt eget forsvar, hatt allianser og en regjering som greide å respondere effektivt når den fikk vite at krigen kom, kunne utfallet blitt helt annerledes. Quisling ville kunne forblitt en kuriøs parentes i norsk politisk historie, 760 norske jøder ville ikke blitt drept, og en tredjedel av handelsflåten ville ikke vært senket med store tap av liv. Hadde Norge hatt et effektivt forsvar i 1940, kunne det bidratt til å endre verdenskrigens gang.

Lærdommen fra aprildagen 1940 er tydelig. Det brukne geværs politikk blir fort til det brukne geværs panikk

—  Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør

Krigen i Ukraina og Vestens unnfallenhet siden 2014 viser nok en gang det brukne geværs fallitt. Ensidig nedrustning og avspenning virker ikke i møte med ensidig aggresjon og imperialisme.

Ustabilt USA

Russland ligger med militært brukket rygg etter den katastrofale invasjonen av Ukraina. Men hvem vet hvor landets hærstyrker er om ti-femten år? Det er for sent å kjøpe forsikring når man trenger den. Norsk opprustning burde begynt da Putin startet sine kriger på nittitallet. Vi har ventet altfor lenge, og derfor blir det dyrt hastverk nå.

Norge må styrke sitt eget forsvar. USA er en viktig, men politisk noe ustabil alliansepartner. Forvarskommisjonen har levert en tydelig innstilling om at Norge må ruste kraftig opp. Det vil bli dyrt, men det vil ikke bli dyrere enn det var under den kalde krigen, da over tre prosent av landets brutto nasjonalprodukt ble brukt til forsvar. Slagkraften fra hangarskip kan ikke erstattes av småbåtene og fiskefartøyene i det nedlagte Sjøheimevernet, slik Rødt argumenterer for.

Det vil kreve smertefulle valg i store budsjettposter, men det er bedre å ha en velferdsstat med forsikring enn å ha en litt større velferdsstat uten ordentlig forsikring.

Lærdommen fra aprildagen 1940 er tydelig. Det brukne geværs politikk blir fort til det brukne geværs panikk.

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar