Kommentar

«Kristne må ta ansvar for å gi en korrekt fremstilling av hva det betyr å tro»

Når man sminker vekk bibelskoleåret på CV-en, aksepterer man et premiss om at troen egentlig ikke har noen plass, verken på CV-en eller i offentligheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Influenser Linnea Løtvedt fortalte nylig til Vårt Land at hun hadde fått råd om å ikke snakke om den kristne troen sin i offentligheten. Edvard Negård Larsen, forsker ved KIFO, sendte sammen med kollegaen sin ut 18.000 fiktive jobbsøknader til bedrifter i Europa. 3000 søknader hadde de adressert til norske arbeidsgivere. Konklusjonen ble at religiøs tilhørighet kan ha en innvirkning på sjansene til å bli kalt inn på jobbintervju.

Mandagsmøtet, en podkast fra Dagens Næringsliv, tar sikte på å gi innsendere karriereråd. Innsender Erlend lurte på hvordan han skulle presentere året sitt på en bibelskole når han nå skulle begynne å søke jobber etter endte studier. Podkastvert Eva Grinde, hvis refleksjoner vanligvis pleier å treffe med kirurgisk presisjon, uttalte at bibelskole kunne klinge «fundamentalistisk». Et av karriererådene som ble gitt i podkasten var at dersom man har kristen erfaring på CV-en, så kunne det være nyttig å se seg selv litt utenfra, og prøve imøtegå eventuelle fordommer arbeidsgivere kunne ha.

Det høres jo ut som en slitsom jobb. At dersom man har spor av arbeidserfaring relatert til kristendom, så er man i minus på arbeidstaker-kontoen og må bevise sin normalitet og evne til å være et ålreit menneske. Da er det jo muligens enklere å sminke vekk kristen erfaring på CV-en. Det er stusselige greier i et liberalt demokrati.

Det er god grunn til å revidere et kristent livsregnskap av og til. Men når influenser Løtvedt blir bedt om å bruke concealer på troen sin, er noe feil.

—  Kristine Banggren Gripsgård

Vanlige kristne mennesker

Samfunnsdebattant Sofie Braut nyanserte i februar bildet mange tegner av kristne forsamlinger. Braut skriver: «her er like mange vitnesbyrd som det er menneske, og mange har heilt andre forteljingar enn dei som distanserer seg. Men det som veks, trivst og blømer har minimal nyhendeverdi, det er business as usual, og ingenting å skriva heim om.»

Braut har rett i at det er enkeltmenneskets oppgjør eller konfrontasjonen med troen mediene gjerne dekker. Det går jo også hånd i hånd pressens oppgave: å avdekke kritikkverdige forhold. Selv har jeg også løftet trosgrubling og etiske paradokser i offentligheten. Det er god grunn til å revidere et kristent livsregnskap av og til. Men når influenser Løtvedt blir bedt om å bruke concealer på troen sin, er noe feil.

Grinde erkjenner at potensielle arbeidsgivere kan ha fordommer. Fordommene kan også inneholde en frykt for at bastante utsagn om krevende etiske spørsmål skal proklameres på lunsjrommet. Bak frykten finnes det ofte en form for kunnskapsmangel. Av og til lurer jeg på om kristne selv kunne tatt ansvar for å gi en litt mer korrekt og troverdig fremstiling av hva det betyr å tro.

Summen av alle enkeltfortellinger

For den store fortellingen om Kristen-Norge, er summen av alle enkeltfortellinger. Flere kunne med fordel gjort som Løtvedt: fortalt om den ikke-synlige størrelsen som kalles tro. Og hvordan helt normale, oppegående mennesker lar den prege livet sitt. Leger. Jurister. Sykepleiere. Ingeniører. Økonomer. Lærere. Anleggsarbeidere. De fleste kristne er ikke aktivister med bastante og unyanserte konklusjoner i noen få utvalgte etiske spørsmål. De fleste kristne er veldig vanlige mennesker, men med et uvanlig blikk på verden. Og dette blikket kan gi større eller mindre utslag i hvordan et liv leves.

Når vi sminker vekk bibelskoleåret på CV-en, aksepterer vi et premiss om at troen egentlig ikke har noen plass, verken på CV-en eller i offentligheten. Vi aksepterer at man som kristen tilhører en minoritet, og at det rette perspektivet på verden følgelig er sekulært.

Å være kristen kan fortone seg på like mange måter som det finnes kristne

—  Kristine Banggren Gripsgård

På min CV har jeg ett år med bibelskole. Og det har jeg ikke noen ambisjoner om å sminke vekk. Det er jo en del av min livshistorie. Mitt bibelskolår handlet ikke om å demonstrere med blodige fosterdukker (slik noen, og tør jeg si få, kristne forgjeves kjemper en abortlovkamp på en svært uhensiktsmessig måte), om å gateevangelisere eller å leve slik kjente figurer fra Bibelen gjorde. Det handlet om vennskap, om refleksjon og fordypning. Om arrangementsledelse og frivilighet.

Å være kristen kan fortone seg på like mange måter som det finnes kristne. Influenser Linnea Løtvedt er modig som trosser rådet om å ikke prate om troen. Bransjen er kynisk og samarbeidsaktører kan raskt trekke seg.

Derfor påhviler det potensielle arbeidsgivere å innta en ikke- dømmende nysgjerrighet, også når de skal vurdere en CV der et år med bibelskole inngår

—  Kristine Banggren Gripsgård

Ikke-dømmende nysgjerrighet

Derfor påhviler det potensielle arbeidsgivere å innta en ikke-dømmende nysgjerrighet, også når de skal vurdere en CV der et år med bibelskole inngår. Mangfold er et viktig honnørord for mange arbeidsgivere. Å skape et reelt mangfold innebærer å gi rom for det som ikke er det typiske, også når det ikke er hudfargen som skiller den ene søkeren fra den andre.

For hvem vet, kan det hende at til og med at et år på bibelskole kan ha verdi for en arbeidsgiver? Kanskje finnes det en direkte sammenheng mellom dette året og arbeidsoppgavene en en gang skal innta. Som Silje Wiig-Abban, høyskolelektor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania, skrev: Noen av de dyktigste eventplanleggerne jeg kjenner i dag, startet med å arrangere leir. Det er synd at denne kompetansen drukner på grunn av faktorer som ikke har noe med arbeidets utførelse å gjøre.

Et steg mot større åpenhet og kunnskap, vil være om bibelskolene presenterer et tydelig narrativ om hvem de er og hva et år hos dem innebærer, og gjerne inviterer politikere og andre på besøk. Når folk har fordommer, er det ingen andre enn kristne selv som kan avkrefte dem. Gjøres bibelskoler og andre kristelige institusjoner mer kjent, vil kunnskapen også smitte over på resten av samfunnet, arbeidsgivere inkludert.

Les mer om mer disse temaene:

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård

Kristine Banggren Gripsgård er journalist i debattavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar