Representanter for en ung og stolt generasjon samer har lenket seg sammen utenfor Olje- og energidepartementet sammen med Natur og Ungdom. Saken handler om vindmølle-utbyggingen på Fosen. Fra Sverige har Greta Thunberg kommet for å gi dem støtte. Saken er i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet.
Det er grunn til å være stolt over Norges press internasjonalt. Men en slik holdning kan ikke bare gjelde urbefolkninger som er langt unna fra vår egen kraftproduksjon
— Berit Aalborg
Turbinene står etter høyesterettsdom
Demonstrantene reagerer på at det har gått 500 dager siden Høyesterett slo fast at konsesjonen til landets største vindkraftanlegg ble kjent ugyldig, likevel er vindmøllene i full drift. Fredag formiddag sa olje- og energiminister Terje Åsland (Ap) at regjeringens mål er å fortsette driften av vindmølleparken på Fosen. Han anslår at det vil ta ytterligere et år å utrede tiltak for å sikre at samenes rettigheter ikke blir krenket.
Men det er vanskelig å se for seg hvilke tiltak som kan sikre samenes rettigheter mot ødeleggelsene Fosen vindmøllepark bidrar til, midt i et av de sørsamiske kjerneområdene. Ikke minst fordi en rekke tiltak allerede er vurdert. Et av dem er flytting av reinsdyr. Men dette tiltaket er i seg selv et brudd med den nomadiske livsstilen til reindriftssamene i området. Sørsamisk identitet er knyttet til reindrift. En viktig del av denne tradisjonen er å følge rein mellom etablerte sommer- og vinterbeiter. Dette er en sentral del av den samiske kulturen, tradisjonen og identiteten.
Erkjennelsen av dette var et av flere viktige hensyn som ble vektlagt i dommen der Høyesterett slo fast utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
[ Fra Karasjok, Snåsa og Sverige for å protestere: – Mister vi naturen, mister vi alt ]
Likhetstrekk med Alta-Kautokeino-utbyggingen
De siste dagers demonstrasjon utenfor Olje- og energidepartementet har viser at utbygging av vindkraft i samiske kulturområder er i ferd med å bli svært politisk betent for Regjeringen Støre. Storsamfunnets behov for kraft står mot en urbefolknings rettigheter. Saken er blitt så viktig at statsminister Jonas Gahr Støre ikke slipper unna å håndtere den selv.
For Støres del kan vi håpe han har vært i kontakt med Gro Harlem Brundtland, som var statsminister da utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget ble iverksatt. Under hennes regjeringstid ble samiske demonstranter hentet med makt ut fra områdene ved vassdraget i Stilla. Det ble også demonstrert foran Stortinget og en gruppe samer sultestreiket. I 1982 erklærte Høyesterett at utbygginga var lovlig.
Men saken er blitt stående igjen som et mørkt kapittel i nyere norsk historie. Utbyggingen ble et symbol på hvordan storsamfunnet er villig til å krenke samenes rettigheter. I ettertid ble det dessuten klart at Norge hadde nok kraft til å greie seg uten kraften fra Alta-Kautokeino-vassdraget. I 1991 uttalte Erling Diesen, generaldirektør ved Norges vassdrags- og energidirektorat: «Vi kan greie oss uten Alta, eller Kvænangen, eller Bardufoss, eller Skjomen, eller Kobbelv, eller Svartisen, eller Rana, eller Røssåga, eller hvilket som helst annet kraftverk videre sørover. Men det ville ikke vært så helt enkelt å greie seg uten alle disse.»
Han slo dermed fast at Alta-Kautokeino-vassdraget med Europas største Canyon kunne blitt reddet.
[ Greta Thunberg i Fosen-protest i Oslo – Gir ros til Den norske kirke ]
Gros etterpåklokskap
Spørsmålet er hva Gro Harlem Brundtland tenker i ettertid?
Vi som var til stede da hun ble intervjuet på Arendalsuka i 2022 fikk høre hennes etterpåklokskap. Riktignok svarte hun nei - da hun ble spurt om hun angret på at hun ikke satt foten ned for å stoppe utbyggingen. Men alt hun sa etter sitt nei, tyder likevel på at hun gjerne skulle sett utbyggingen ugjort. Omkostningene var store. Det er denne refleksjonen hun bør dele med sin nåværende etterkommer Jonas Gahr Støre, som nå snart har flere store saker på sitt bord der samenes rettigheter blir presset av storsamfunnet.
Slik Vårt Land har skrevet på nyhetsplass er det nå flere samiske Ap-politikere som melder seg ut av partiet. De ser ut til å ha mistet tilliten til Ap. Ikke minst bør Støre reflektere rundt hva vindkraftutbygging koster en urbefolkning som har måttet tåle mye av norske myndigheter gjennom mange, mange tiår.
Snart må regjeringen dessuten forholde seg til flere vindkraftutbygginger i samisk kjerneland. Det handler om Norges nest største inngrepsfrie område i Finnmark, Rásttigáisá, som også regnes som et hellig fjell. De omfattende planene for utbygging vil berøre flere reinbeitedistrikt mellom Storelva og Tana, som har verna vassdrag som vil bli berørt.
Gått prestisje i vindkraft
Alle regjeringer som har ledet Norge de siste årene har lagt stor prestisje i å bygge ut vindkraft. Det gjelder både Stoltenberg-regjeringen, Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen. Det er viktig, og det er lett å forstå at dette har høy prioritet. Vi ønsker alle tilgang til rimelig kraft.
Men internasjonalt har Norge holdt fanen høyt for å sikre rettighetene til urbefolkninger verden over. Fordi det handler om menneskerettigheter og om politiske rettigheter. Det er grunn til å være stolt over Norges press internasjonalt. Men en slik holdning kan ikke bare gjelde urbefolkninger som er langt unna vår egen kraftproduksjon.
Derfor bør Jonas lytte nøye til Gros etterpåklokskap.
[ SV-Bergstø om Fosen-saka: – Eg har bedd Vårherre om å gje regjeringa klarsyn ]
