Kommentar

Det trygge, stødige biskopvalget

Ragnhild Jepsen har lenge fremstått som den mest naturlige neste biskopen i dette landet. Derfor er det heller ingen overraskelse at hun blir Bjørgvins neste biskop.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For tredje gang på kort tid har Kirkerådets 17 medlemmer avgjort hvem som blir Norges neste biskop.

Åtte stemte torsdag kveld for at Ragnhild Jepsen, domprost i Nidaros domkirke, er Bjørgvin bispedømmes nye biskop. Hun tar over etter Halvor Nordhaug, som gikk av med pensjon i høst. Seks stemte på Sunniva Gylver og to stemte på Kjersti Gautestad Norheim.

Det har på mange måter vært et sjeldent jevnt bispevalg denne gangen. Ikke bare har stemmene fordelt seg jevnt mellom de tre kandidatene i de rådgivende avstemningene, i tillegg har det vært vanskelig å forutse hva de ulike medlemmene Kirkerådet kom til å stemme. Et bispevalg med tre like sannsynlige gjenværende kandidater er ikke hverdagskost i Den norske kirke.

Som regel er man i alle fall ganske sikker på at det blir én av to. Denne gangen kunne det like gjerne blitt alle tre.

Men én måtte det bli og valget falt altså på Ragnhild Jepsen. Kandidaten som er blitt omtalt som «den komplette bispekandidaten», og som det mest trygge og stødige valget. Hun er også kandidaten som hele veien har ligget et lite hestehode foran de andre, som favoritt blant både biskopene og i bispedømmerådet.

Mange utfordringer

Noen vil kanskje kalle valget av Jepsen for litt kjedelig og forutsigbart av Kirkerådet. Det er ikke akkurat første gang valget lander på prosten med mest arbeidsgivererfaring.

Andre vil kanskje anklage sentralrådet for å sabotere kirkas sjanser for å få en konservativ biskop. Begge deler kan i og for seg stemme, men først og fremst har Kirkerådet valgt en særdeles kvalifisert kandidat.

Ragnhild Jepsen vet av erfaring at folkekirka er bred og sammensatt – og at den skal favne både høyt og lavt

—  Elise Kruse, religionsredaktør

Jepsen har ikke bare utmerket seg som en liturg og predikant i særklasse, hun har også et stort diakonalt engasjement, som blant annet har kommet til uttrykk gjennom arbeidet i Vår Frue kirke i Trondheim. Hun fremstår også som en tydelig og tillitsfull leder. Det er egenskaper som kommer til å komme godt med.

For det er ingen tvil om at det finnes visse arbeidsgiverutfordringer i Bjørgvin. I dette bispedømmet har det de seneste par årene handlet mye om kvinner som er prester og mannlige kolleger som ikke vil samarbeide med dem. Og selv om mange mener de store utfordringene er løst med Bispemøtets vedtak fra 2020, er det ikke til å komme utenom at det fortsatt finnes samarbeidsutfordringer blant bispedømmets mange prester.

Et stolt bispedømme

Bjørgvin er et mangfoldig og langstrakt bispedømme. Selv om det ofte beskrives som «konservativt», er bildet mye mer sammensatt enn som så. Her skal man ikke bare å klare å ivareta teologiske standpunkt i viktige stridsspørsmål – det handler også om å balansere mellom det høykirkelige og lavkirkelige, og være biskop på en måte som favner alle langs Vestlandets mange fjorder og daler.

Ragnhild Jepsen virker som den rette biskopen til å takle dette. Hennes erfaring er også mangfoldig. Den strekker seg fra små kirker i kriker og kroker i Østerdalen, til ærverdige Nidarosdomen i Trondheim. Hun vet av erfaring at folkekirka er bred og sammensatt – og at den skal favne både høyt og lavt.

Selv om hun ikke har jobbet i Bjørgvin, virker Jepsen å ha en ekte kjærlighet for bispedømmet. Den kommer hun også til å få bruk for.

For Bjørgvin er først og fremst et stolt bispedømme med en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1070 som et av Norges fem historiske bispedømmer. At dette bispedømmet nå for første gang får sin kvinnelige biskop er en historisk hendelse.

Framtidas kirke

Vårt Land fikk en del tyn for bare å stille bispekandidatene i Bjørgvin «tabloide» spørsmål om temaer som samliv, kvinneprestmotstand og livssynsnøytrale seremonier i en nyhetssak vi lagde i fjor høst. Vi mener disse spørsmålene er mye mer enn bare tabloide. De er tvert imot svært viktige, ikke bare for enkeltpersonene som rammes av dem, men også for kirka som helhet.

For disse spørsmålene henger også sammen med det aller viktigste spørsmålet: Nemlig hva slags plass kirka skal ha i samfunnet vårt fremover. Hva kirka skal være når folks kirkelige referanserammer forsvinner og oppslutningen rundt den daler.

Det vil være Ragnhild Jepsen, de andre biskopene og de mange andre ansatte i Den norske kirkes største utfordring fremover. Forhåpentligvis kan deler av svaret ligge hos Bjørgvins første kvinnelige biskop.



Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar