De siste ukene har vært preget av vinter og snø, for noen heftige fotballkamper i Qatar, litt julehandel og førjulstid. Inntrykket som sitter i, er likevel talen som Oleksandra Mavijtsjuk holdt lørdagen for en drøy uke siden. Hun tok imot Nobels fredspris på vegne av Senter for sivile rettigheter i Ukraina.
Mavijtsjuk er 39 år, advokat og styreleder for senteret. Talen kan bære bud om at hun er et sånt menneske som kan forandre noe i verden, noe som kan ha en større og varig betydning.
Verdier i storm
«Våre verdier betyr ikke mest når de er enkle å sette ut i livet, men når det er vanskelig å gjøre det», sa Mavijtsjuk.
Med bakteppet i Ukraina nå får utsagnet en annen dybde. Hun beskriver hvordan ord som bombing, tortur, deportering og filtreringleire er blitt dagligdags. Kanskje blir det da bare mer tydelig hvor avgjørende rettsstat, demokrati og menneskerettigheter er. Det er ikke fine ord i festtaler og handlingsprogrammer, idealistiske mål for menneskerettsaktivister – det er basisen for å leve gode liv, i frihet og trygghet, og ikke i undertrykkelse.
Så sa Mavijtsjuk også at krigen i Ukraina ikke er mellom to stater, den er mellom to systemer: autoritarianisme og demokrati.
Samfunnet vinner fram
Dermed drar hun krigens utfordringer og ansvar ut til oss alle. Overskriften var: «På tide å ta ansvar».
Mavijtsjuk understreker at forutsetningen for menneskerettigheter handler om et syn på verden, som igjen former våre tanker og vår atferd. «Menneskerettigheter blir mindre relevant hvis vi overlater til jurister og diplomater å forsvare dem. Derfor er det ikke nok å vedta riktige lover eller opprette formelle institusjoner. Samfunnets verdier vil alltid vinne fram», sa hun i talen.
Hun mener det trengs en ny menneskelig bevegelse som kan jobbe med meningsdannelse, opplæring, bygge støtte på grasrotnivå og involvere bredt i arbeidet med å beskytte rettigheter og friheter.
Noe av det Senteret for sivilie rettigheter selv har gjort, og lyktes med, er å få flere hundre lokale frivillige til å innhente vitneforklaringer om menneskerettighetsbrudd. Senteret jobber nå med å dokumentere russiske krigsforbrytelser i Ukraina. Det første prosjektet handlet om å gi juridisk støtte til demonstranter under protestene i Kyiv i 2013 og 2014, og dokumentere overgrep begått av sikkerhetsstyrkene til den daværende presidenten, Viktor Janukovitsj.
Mavijtsjuks ståltro på at verdiene rettsstat, demokrati og menneskerettigheter vil vinne terring tross det vi ser utspille seg, er noe å merke seg og la seg motivere av
— Turid Sylte, journalist
Endre et system
Samtidig tar Mavijtsjuk til orde for en reform av det internasjonale systemet for fred og sikkerhet. Hun mener FN-systemet som ble opprettet etter 2. verdenskrig for å holde folkeretten i hevd, åpner for en utilbørlig ettergivenhet overfor enkelte land, og at dette må endres.
Noen vil kanskje si at det er vanskelig å se for seg. Men Mavijtsjuk er ikke alene om å tenke i de baner. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har krevd at Russland må fratas vetoretten i FNs sikkerhetsråd så lenge landet fører krig. Vetorett har rådets fem permanente medlemmer: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA.
EU-president Charles Michel har uttalt at Russland bør suspenderes fra FNs sikkerhetsråd.
– Når et fast medlem starter en uprovosert og uberettiget krig, en krig som er blitt fordømt av FNs hovedforsamling, så bør det gå automatikk i at dette medlemmet suspenderes fra Sikkerhetsrådet, sa han i en tale til FNs hovedforsamling i september.
Sovjetunionen/Russland har nedlagt 143 veto siden 1946, USA 86, Storbritannia 30 og Kina og Frankrike 18 hver.
[ Vårt Land: «Norge må støtte oppgjeret i Ukraina» ]
Innflytelsen vanlige folk har
Mavijtsjuk gir en anledning til å se på dette på nytt. Hun utfordrer til et større påtrykk: «Vi som ønsker å leve i fred, bør si fra til politikerne at vår verdensorden har behov for en ny arkitektur. Vi har kanskje ikke politiske virkemidler, men vi har fremdeles ord og meninger. Vanlige folk har mye større innflytelse enn de tror. Stemmene fra millioner av mennesker fra ulike land kan endre verdenshistorien mye raskere enn FN-tiltak».
Kanskje er hun en å spørre om å være med på å starte et slikt arbeid. Mavijtsjuk har tidligere vært ukrainsk kandidat til en menneskerettskomité i FN og nominert til FNs torturkomité.
Og kanskje er det på høy tid å erkjenne at vi ikke er ferdige med oppgjøret etter 2. verdenskrig. Hitlers Nazi-Tyskland ble bekjempet, men alt tydet vel på, allerede da, at Sovjetunionen ikke var særlig bedre. Jeg skulle gjerne hørt Winston Churchill si noe nå om hvor vondt det gjorde, i seiersrusen over å faktisk vinne den ene krigen, å likevel se at den andre langt fra var vunnet.
[ «Mannen som ikkje kan tape andlet» ]
Med talglys som belysning
Mavijtsjuk skriver på Twitter at hun skrev talen dels på kjøkkenet hjemme med talglys som belysning mens strømmen var borte, dels mellom jobbmøter, og på togtur hadde hun lenge tenkt på hva hun skulle si i denne talen, som blir kringkastet til hele verden.
Mavijtsjuk mener diktatorer er engstelige for at ideen om frihet skal vinne fram, og at det er grunnen til at Russland forsøker å overbevise verden om at rettsstat, menneskerettigheter og demokrati er falske verdier. De beskytter jo ikke i denne krigen.
Men hun understreker: «... det stemmer at loven ikke fungerer akkurat nå, men vi tror ikke at dette vil vare evig».
Hennes ståltro på disse verdiene og at de vil vinne terring tross det vi ser utspille seg i Russland, Belarus, Ukraina, og også land som Iran og Kina, gir håp. Det er noe å merke seg og la seg motivere av.
