Jødehat og jødestat

For to uker siden hadde Donald Trump to middagsgjester hjemme på Mar-a-Lago: Artisten Kanye West (som nå kaller seg Ye) og Nick Fuentes. Begge to har en rekke ganger gitt uttrykk for anti-semittiske synspunkter. Det skapte sterke reaksjoner. Til og med Trumps gamle allierte Benjamin Netanyahu har nå sagt at dette var galt av Trump.

Donald Trump kan ikke bruke sin støtte til Israel som argument for at det er i orden å lefle med anti-semitter.

—  Erling Rimehaug

Trump har forsvart seg med at han ikke visste hva de to sto for, og at de ikke ytret noe upassende under middagen. Det er vanskelig å tro at det første kan stemme. Ye har den siste måneden stått i en veritabel mediastorm etter at han kom med en rekke anti-semittiske uttalelser, og han har mistet både sponsorer og plattformer. Fuentes er en velkjent leder av en bevegelse som kjemper for et hvitt kristent USA, med front mot svarte og jøder. Om Trump har unngått å kjenne til det, må han i det minste ha rådgivere som vet det.

Hva vil Trump med anti-semitter?

Trump er ikke selv ytret seg anti-semittisk. Han har som kjent samarbeidet nært med sin jødiske svigersønn. Så hvilken interesse kan han ha av å pleie forbindelse med folk med anti-semittiske synspunkter? Et mulig svar er at de representerer en velgergruppe som han ikke har råd til å miste.

[ Den lille prinsen: Du forlater ikke denne teatersalen uberørt ]

Fuentes har tidligere støttet Trump. Men i det siste har han gitt uttrykk over skuffelse over Trump, som han mener er altfor pro-israelsk. Og nå har han gått ut og sagt at han heller vil ha Ye som president. Mange av Fuentes følgere har skiftet over fra Trump til Ye på sosiale medier.

Ye lanserte seg selv som presidentkandidat for noe han kalte «The Birtday Party» ved sist presidentvalg. Det ble ansett som et mediastunt og ble ikke tatt alvorlig. Nå har han igjen lansert seg selv som president, og får altså støtte av folk som Fuentes.

Forsvarer seg med Israel

Selvsagt er ikke Ye noen seriøs utfordrer for Trump. Men dette er likevel en gruppe marginale velgere som kan bli avgjørende. Det var mange med anti-semittiske symboler blant dem som stormet Kongressen, og Q-Anon-konspirasjonen omfatter også konspiratoriske tanker om jøder. Det kan være et poeng for Trump å sende et signal til dem ved å snakke med Ye og Fuentes. Noen Trump-tilhengere mener riktig nok at Ye har lokket Trump i en felle for å diskreditere ham.

[ «Min far skrev boken. Utrolig nok ble Herman Sachnowitz etter krigen utsatt for usle handlinger» ]

Trump har ikke beklaget at han inviterte de to. Derimot har han beklaget seg over kritikken, og det med et ganske interessant argument: Det er ingen som har gjort så mye for Israel som jeg. Han har også nylig anklaget amerikanske jøder for ikke å sette pris på hans innsats for Israel ved å støtte ham politisk. (Selv om Steve Bannon har sagt at Trumps Israelpolitikk hadde til hensikt å få støtte fra evangeliske kristne).

Pro-Israel antisemittisme

Men er egentlig det å støtte Israel noe bevis for at man ikke er anti-semitt? Det finnes faktisk dem som er kritiske til jøder, men framstår som venner av Israel. Et eksempel er Ungarns Viktor Orban. Han har gjort seg til talsmann for et «rent» Ungarn, og kjører en kampanje mot den jødiske forretningsmannen George Soros som inneholder alle elementene som ble brukt mot den jødiske verdenskonspirasjonen for snart et århundre siden. Samtidig er han en varm støttespiller for Israel. Det er også Frankrikes Marion Le Pen.

[ Peter Halldorf: «Det kirken er fullstendig alene om» ]

«Pro-Israel antisemittisme» er betegnelsen samfunnsforskeren Jelena Subotic bruker på dette fenomenet. I en artikkel i British Journal of Politics and International Relations mener hun det kan forklares med at man ser Israel som et viktig bolverk mot islam og med en opplevelse av at Israel står for en sterk etnisk nasjonalisme.

Israel som test-spørsmål

Men, sier hun, støtten til Israel kan også tjene som bevis for at man ikke er anti-semitt. Det er slik Trump argumenterer når han konfronteres med sin lefling med anti-semittiske krefter. Men dermed blir altså holdningen til Israel gjort til et testspørsmål for hvordan man forholder seg til jøder.

[ Konverteringsterapi: «Det finnes dem som nekter å diskutere hva saken i utgangspunktet handler om» ]

Dette er noe av samme problemstillingen som har vært aktuell på den politiske venstresiden. Kritikk av Israel kan fremmes på en måte som gjør alle jøder ansvarlige for Israels politikk. Eller kritikk av Israel som jødisk stat kan tippe over i negativitet til jøder i sin alminnelighet. En automatisk kobling mellom jøder og jødestat er problematisk uansett hvor den kommer fra.

Jøder kritiske til Israel

De fleste jøder føler nok en form for identifikasjon med Israel. Særlig etter Holocaust har jøder sett Israels eksistens som en garanti for at de har et tilfluktssted i denne verden. Det hindrer ikke at mange jøder er kritiske til Israels politikk. Særlig er det tilfellet i USA. Undersøkelser viser at stadig færre unge amerikanske jøder føler tilknytning til Israel.

[ Teolog Tore Johnsen mener det norske majoritetssamfunnet kan lære av samisk teologi, for å skape forsoning med minoritetene ]

At den nye regjeringen i Israel også har med seg arabisk-fiendtlige partier kan bidra til å øke denne kløften. Å kjempe for et «rent» Israel uten arabere ligner ganske mye på å slåss for et «rent» USA uten jøder og svarte.

Anti-semittisme er like ille om det fremmes av folk som støtter Israel. Donald Trump kan ikke bruke sin støtte til Israel som argument for at det er i orden å lefle med anti-semitter.