Kommentar

Hvor er Aps partisekretær?

En statsminister skal styre landet. Da er jobben til partisekretæren å holde orden på partiet. I Ap er det ikke orden, og partiet stuper på målinger.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ap og Jonas Gahr Støre får mange medieoppslag om dagen: Hovedkritikken er at partiet ikke greier å utvikle og gjennomføre en sosialdemokratisk fordelingspolitikk. De siste dagene har imidlertid flere Ap-folk vært ute med ulike politiske forslag. To av dem er Hadia Tajik og AUF-leder Astrid Hoem. Trond Giske har også sagt mye av det samme, men hans budskap er blandet sammen med et budskap om en dyp tillitskrise mot partiledelsen.

Konflikter tapper organisasjonen

Det er verdt å merke seg at stadig flere i partiet mener det er blitt vanskelig å diskutere politikk. Den som har sagt dette høyest og tydeligst er AUF-leder Astrid Hoem. I Debatten på NRK forrige uke sa hun rett ut at Giske er en del av problemet i partiet, ikke løsningen. I Vårt Lands ferske podkast og program Kammerset på TVL sier Hoem mye av det samme.

Men hvordan kan Giskes lokallag omtales som et problem når det stadig får flere medlemmer?

Det mange ser ut til å overse er at veksten av det nye lokallaget på mange måter skjer på bekostning av deltagelse fra unge AUF-erne og yngre kvinner i Trøndelag. Det gjelder særlig de som engasjerte seg i metoo-oppgjøret. Flere av dem er nå ute av aktiv politikk. Det kan se ut til at Giskes lokallag tapper partiorganisasjonen for surstoff og gjør at mange unge talenter ikke orker mer.

Ødeleggende uro

Men det finnes også andre former for ødeleggende uro i Ap. De siste ukene har flere medier skrevet om at bemanningen rundt Jonas Gahr Støre på Statsministerens kontor er svak. Kanskje er det riktig. Men det oppsiktsvekkende er at kildene til dette åpenbart finnes i Aps indre sirkler.

Her er to av sakene:

NRK har laget et omfattende sak under tittelen: Fem forklaringer på Ap-krisen. Et av punktene er at «Staben ved Statsministerens kontor mangler rutine og autoritet, både innad i partiet og eksternt». I Dagbladet kan vi lese saken SMK sa nei til «Debatten». Der blir det lagt vekt på at SMK, altså Jonas Gahr Støres stab var involvert i avgjørelsen. At også stortingets sekretariat var dypt inne i avgjørelsen blir i liten grad vektlagt. Slik lyder ingressen på Dagbladets sak: «Dagbladet får opplyst at Statsministerens kontor (SMK) var med å si nei til at Arbeiderpartiet deltok på NRKs «Debatten». Avgjørelsen har medført intern oppvask i partiet.»

Men svært lite skjer på Youngstorget, og slik har det vært lenge. Aps partikontor er ikke lenger et nav i Ap.

—  Berit Aalborg

Det interessante er imidlertid at en annen sak i Dagbladet viser at NRK selv ikke var i kontakt med Statsministerens kontor. Derimot var både Stortingsgruppes sekretariat og Arbeids- og inkluderingsdepartementet kontaktet en rekke ganger. Begge disse instansene takket nei til deltagelse i Debatten på NRK.

Et spørsmål av interesse er hvem som har lekket disse sakene. For mange av oss som går mye på Stortinget fremstår dette som målrettet spinn. Et annet spørsmål er dette: Hvorfor har ikke partisekretæren satt ned foten og ryddet opp?

Hva ville Haakon Lie gjort?

Men hvor er partikontoret i alt dette? Hvor er partisekretær Kjersti Stenseng når spinn og konflikter brettes ut? Hvor er hun når Trond Giske starter et lokallag av sine egne venner og bruker tilgjengelig medietid på å peke på tillitskrise? Hva gjør hun når lokale ungdommer ikke lenger orker å være aktive i paritet på grunn av et ødeleggende klima? Hvor er partisekretæren når det spinnes heftig rundt staben på SMK av folk som selv burde ta sin del av ansvaret for godt samarbeid? Hvor er partisekretæren når en statsminister skal lede landet gjennom en krisetid, men må bruke tiden i media på å svare på uro og intriger?

Historisk har Ap hatt en rekke målrettede partisekretærer. Den mest kjente og sagnomsuste er Haakon Lie. Mange mener han var i overkant hard i klypa mot politiske motstandere. At han slo så hardt ned på folk rundt seg fikk mange merke på negativer måter. Boka til historiker Hans Olav Lahlum, som kom i 2011, var basert på en rekke intervjuer med Lie før han døde. Lie gir flere av sine partifeller det glatte lag, og sier blant annet at hverken Helga Pedersen eller Trond Giske egner seg som statsminister. Han mente ingen av dem var sterke og tillitvekkende nok.

Nå er det få i Ap eller andre politiske partier som ønsker en så kompromissløs og nærmest eneherskende partisekretær som Haakon Lie. Samtidig var han en organisasjonsbygger av rang. Ifølge historiker Hans Olav Lahlum har Norge verken før eller senere, sett et så stort og sterkt partiapparat som Haakon Lies Arbeiderparti.

Når man ser partiet utenfra – på nært hold fra pressen – er det et spørsmål som presser seg fram: Hva ville Haakon Lie gjort? Akkurat nå hadde Ap trengt en partisekretær som hadde noen av evnene til å rydde opp i rekkene.

Lite skjer på Youngstorget

Men svært lite skjer på Youngstorget, og slik har det vært lenge. Aps partikontor er ikke lenger et nav i Ap. På tross av fallende målinger, krevende tider, kriser og krig har partisekretær Kjersti Stenseng hverken tatt grep for en omfattende kriseorganisering med innspill av krisetiltak, eller ryddet opp i dysfunksjonell opptreden fra Giske-fløyen og internt spinn.

Det er flere i Ap som stiller spørsmålet: Hva driver partisekretæren med og hvor er hun når tøffe jobber må gjøres? Noen peker på hennes tidligere tette forhold til Giske. Andre mener de to ikke har så tett forhold som de en gang hadde. Likevel blir dette spørsmålet stående igjen:

Hvorfor rydder ikke partisekretæren opp?

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar