Kommentar

«Den mest populære blant folket vant»

Ole Kristian Bonden blir den første mannlige biskopen i Hamar på 30 år. Han virker å være den rette mannen for jobben.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kirkerådet har igjen talt. 12 stemte torsdag kveld for at prost i Sør-Østerdal, Ole Kristian Bonden, skal bli ny biskop i Hamar bispedømme. 4 stemte på sokneprest Hege Fagermoen. Den tredje kandidaten, Tor Even Fougner, fikk ingen stemmer.

Med denne avgjørelsen har Kirkerådet fattet en beslutning som vil glede grasrota, og som føyer seg inn i rekken av bispetilsettinger som gjenspeiler at den lokale avstemningen virker å bli viktigere og viktigere for Kirkerådet når de skal velge biskop.

Samtidig har utfallet ikke vært like åpenbart som ved tidligere bispetilsettinger. Denne gangen har det generelt vært vanskelig å forutse hvem Kirkerådet ville gå for. Mens mange vil si det reelt har stått mellom bispedømmets favoritt, Bonden, og biskopenes favoritt, Fagermoen, har det fått mindre oppmerksomhet at Fougner fikk så mye som 25 prosent av stemmene i den rådgivende avstemningen i bispedømmerådet. Til sammenligning fikk Bonden 30 og Fagermoen 22 prosent.

Blant biskopene i Bispemøtet var derimot tallene tydeligere: Der ga hele åtte av tolv biskoper sin førstestemme til Fagermoen, mens Bonden og Fougner fikk to slike hver.

Den rådgivende avstemningen vitner om at Hamar bispedømme kunne blitt godt fornøyd med alle de tre kandidatene. Selv om det er klare forskjeller mellom de tre, er det ikke så rart med tanke på at de for utenforstående har en nokså lik teologisk profil. Så hva har da Kirkerådet sett etter denne gangen? Siden kandidatintervjuene med Kirkerådets arbeidsutvalg er unntatt offentlighet, vil vi aldri vite det helt sikkert.

En mann ved roret

Men vi kan spekulere. Og det er ingen tvil om at den nye biskopen som nå er valgt var den mest populære blant folket. Ole Kristian Bonden er utenfra sett en svært passende Hamar-biskop. Han har en tydelig folkekirkeprofil, slik også bispedømmet har. Han har vært tilknyttet Elverum hele sitt presteliv og har mye til felles med sine forgjengere, Solveig Fiske og Rosemarie Köhn.

Det som er det mest ekstraordinære med Bonden i denne sammenheng, er at han er mann. Siden Rosemarie Köhn ble innsatt i 1993 har Hamar bispedømme vært ledet av en kvinne. Heldigvis har Den norske kirke nå god erfaring med å få biskoper med et annet kjønn enn sine forgjengere. Det går nok mest sannsynlig også fint i Hamar og for Bondens del.

Bondens kjønn vil også være med på å utjevne kjønnsforskjellene i Bispemøtet. Med ham er det nå seks menn og seks kvinner i kirkas bispekollegium. Selv om noen kanskje spekulerer i det, skal ikke dette ha hatt noe som helst påvirkning på Kirkerådets beslutning.

Den norske kirke og Kirkerådet er pliktig til å følge Likestillings- og diskrimineringsloven. Det vil i dette tilfellet si at de ikke kan forskjellsbehandle på bakgrunn av kjønn når de skal ansette biskop. De kan ikke velge en mann bare fordi menn er i mindretall i dagens bispemøte. Strengt tatt ville det altså vært ulovlig for Kirkerådet å diskutere kjønn i det hele tatt i denne sammenheng.

Likevel er det klart at kjønnsbalansen i et kollegium blir lagt merke til. Siden denne bispeansettelsen skjer like før en annen bispetilsetting skal skje, i Bjørgvin, er det flere som ser etter hva slags signaler Kirkerådet potensielt sender med dette valget.

Heldigvis har Den norske kirke nå god erfaring med å få biskoper med et annet kjønn enn sine forgjengere

—  Elise Kruse, religionsredaktør

Den siste konservative?

Det er et faktum at Bjørgvin er et av bispedømmene som har hatt flest utfordringer med prester som ikke vil samarbeide med sine kvinnelige kolleger. Av den grunn er det heller ikke overraskende dersom flere i Bjørgvin nå ønsker seg en kvinnelig biskop i et bispedømme som aldri før har hatt nettopp det.

Noen vil kanskje si at når Kirkerådet nå har valgt en mann i Hamar vil de lettere forsvare å velge en kvinne i Bjørgvin. Så enkelt er det imidlertid ikke. Og tatt i betraktning hvor lenge Bispemøtet i Norge bestod av kun menn, bør det ikke vekke særlig stor bekymring at vekstskåla nå har tippet.

Da kan man heller vurdere å lytte til dem som bekymrer seg for om Den norske kirke har valgt sin siste konservative biskop. Som ved hvert bispevalg de seneste årene, vil helt sikkert noen også nå kritisere Åpen folkekirkes flertall i Kirkerådet og dermed avgjørende rolle i bispetilsettingen. Og mange spør seg: Kommer Åpen folkekirke noensinne igjen tilsette en konservativ biskop? Sist de gjorde det i Stavanger med Ivar Braut skapte det mye bråk.

Denne gangen har det ikke vært like aktuelt å diskutere, fordi Hamar så åpenbart er et liberalt bispedømme. Når kandidatene til Bjørgvin neste uke offentliggjøres, vil det derimot bli svært interessant å se hvordan diskusjonene rundt teologisk profil arter seg. Det er ikke usannsynlig at det også vil føre til en større diskusjon om bispevalgordningen, som vi bare så vidt har sett konturene av til nå.

Trygg og stødig

At Bonden lenge har vært et sentralt medlem av Åpen folkekirke og spilt en nøkkelrolle i den forbindelse, skal likevel ikke ha noe å si for hvem Kirkerådet landet på. Det har kun skjedd én gang før at Kirkerådet har kunnet tilsette et Åpen folkekirke-medlem, den gang prost Torstein Lalim – som de ikke valgte.

Med Bonden får Hamar og det norske bispekollegiet en trygg og stødig biskop. Han kjenner både bispedømmet og kirkeadministrasjonen godt, ikke minst fordi han selv har sittet i Kirkerådet. Han fremstår tydelig, ambisiøs og samarbeidsvillig. Han er vant til å samarbeide også med dem han er uenig med – og har lykkes med det.

At han i tillegg er mann gjør ham også unik i denne sammenheng. Det hadde nok få forestilt seg for femti år siden.

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar