Ikke bare et spørsmål om dosering

De store skatteskjerpelsene regjeringen varslet for et par uker siden på både havbruk, vindkraft og vannkraft, ble godt mottatt av støttepartiet SV: «Kapitalsterke næringer og de som har mest, er nødt til å akseptere at de blir avkrevd å bidra mer. Det burde de også kunne gjøre uten å vri seg i smerte», sa Lysbakken til Dagbladet.

Men de som ønsker å forstå budsjettforhandlingenes dynamikk, må være obs på noen sentrale politiske analyser som vil stå steilt mot hverandre i forhandlingene – og gjøre dem tøffe.

[ Vedum: – Vanskeligere å stramme inn enn å øke ]

Lettelser for fattige – og press i økonomien

Et av tankesettene som skaper et skille mellom Sp og Ap på den ene siden og SV på den andre, er hvordan man tenker rundt det «som skaper press i økonomien».

Vanligvis blir «press i økonomien» definert som en situasjon med lav arbeidsledighet, der bedrifter konkurrerer om å øke lønningene for å få nok arbeidskraft. Veldig forenklet gir økt forbruk økte renter og priser, noe som igjen rammer næringsliv og norsk økonomi.

Når landet er i en slik situasjon, vil enhver norsk regjering være varsom med å lage ordninger som fører til ytterligere forbruk og ytterligere «press». En underliggende regel, som få politikere snakker om, er at dersom man gir lettelser til de med høyere inntekt og formue, vil en god del gå til sparing og investering. Dersom man gir økonomiske lettelser til de med dårligst økonomi vil dette gi økt forbruk.

[ Kutt i avgiften på anleggsdiesel på 80 prosent ]

Derfor vil Ap og Sp være nøye i doseringen av tiltakene rettet mot de fattigste. Grunnleggende mener disse to partiene at et slikt press i økonomien i neste runde vil ramme nettopp de med dårligst råd.

SV for sin del mener presset i økonomien kan justeres på andre måter: For eksempel ved å skattlegge oljenæringen tøffere. De kan tenke seg å nedskalere oljeskattepakken som kom under koronatiden, og som gir næringen fordeler, eller ta ned statlig samferdselssatsing på vei. Disse pengene mener SV man kan bruke på bedre fordeling. Som industri- og næringspartier har både Ap og Sp vært kritiske til slik tenkning.

En rekke enkeltsaker blir berørt av ulikt syn på hvordan «press i økonomien» kan hindres – samtidig som man innfører tiltak som er utjevnende. Her vil det stå tunge dragkamper

—  Berit Aalborg

Bistand og «press i økonomien»

En rekke enkeltsaker blir berørt av ulikt syn på hvordan «press i økonomien» kan hindres – samtidig som man innfører tiltak som er utjevnende. Her vil det stå tunge dragkamper.

Det er for eksempel en stor diskusjon om å opprettholde én-prosenten i bistand vil føre til et slikt press, fordi det rent kronemessig anslås til rundt 16 milliarder kroner i budsjettet fra regjeringens forslag.

SV mener at å bruke en del av våre enorme oljepengebeholdning i fattige, ikke fører til press i norsk økonomi. I regjeringspartiene er det folk som ikke ønsker å vekte ulike avtrykk av press i økonomien. De mener det vil slå uheldig ut for svake grupper i Norge. Her står debatten.

Klima, fordeling og bistand

Med denne diskusjonen som ramme, skal SV forhandle inn sine viktigste saker: De vil skape et mer rettferdig og grønt budsjett. De vil ha tiltak som letter økonomien for de som strever mest, enten gjennom økte inntekter eller gjennom bedre velferdsgoder. Slike saker er blant annet økt barnetrygd, gratis SFO også for andreklassinger, et steg i retning av gratis tannpleie, og økt minstepensjon.

SV kommer garantert til å få gjennomslag for noe av dette. Det store spørsmålet er hvordan partene skal sikre at dette når de har ulike syn på hvordan de kan unngå «økt press».

Billigere drivstoff kontra miljø

I regjeringens forsalg til statsbudsjett har Sp fått en viktig seier. Det er å redusere de samlede drivstoffavgiftene, blant annet på veibruksavgift og til anleggsvirksomhet og til landbruk. Billigere drivstoff var et viktig valgløfte for Sp. Men det er lett å tenke at SV vil gå inn i forhandlingene med motsatt krav. Signalene går imidlertid på at SV er mest opptatt av den totale utslippsmengden av klimagasser i Norge. Kanskje aner vi her et forsøk på kompromiss.

I starten av november begynner de å forhandle. Da er det viktig å huske på at de bakenforliggende ideene er like viktige som enkeltsakene. Men det er stor grunn til å tro at de greier å bli enige. For Ap, Sp og SV må bli enige.