Lengsel og realitet

De færreste mennesker er helt tilfredse. Vi erfarer å mangle noe, i mer eller mindre alvorlig grad. Kanskje er det bedre helse, kanskje er det mer penger, kanskje er det indre fred, kanskje er det fyldigere lepper – vi strekker ønskene lenger enn realitetene. Noen av disse lengslene ligger i våre egne hender, andre ligger utenfor vår makt: Jeg kan antakelig finne en jobb som er mer innbringende, men jeg kan ikke bestille oppholdsvær til bursdagsfeiringen min.

Manifestering er en økende trend

I en reportasje på NRK P3 nylig, kunne vi lese om noe som ligner på bønn. Det kalles manifestering, og er en stigende trend. TikTok-er Frida Leonore Næss og popartist Fatumata Kamara forteller om at de bruker denne teknikken aktivt. Det handler ganske enkelt om å tenke på noe du ønsker deg, noe du vil skal skje, og deretter vil det skje. Du kan gå ulike veier, for eksempel visualisere, skrive ned tankene dine i en logg eller legge ønsket ditt under puta. Næss forteller at hun bruker bestemte tall, og at hun ikke kan bruke begrepet «ikke» i manifesteringen – alt må være positivt. Med andre ord er det et sterkt element av det vi kaller positiv tenkning i denne praksisen.

Psykolog Maria Abrahamsen forteller NRK at det foregår helt alminnelige psykologiske prosesser i dette, som forskningen tilsier at til en viss grad virker. Det kan fungere som bevisstgjøring, en slags mental huskeliste. Men for Kamara stopper det ikke der. «Eg trur ikkje på Gud, men eg trur på universet», forteller hun. Universet gir henne det hun vil ha. Med andre ord veves denne praksisen inn i en metafysikk, noe som ikke er underlig med tanke på dens nyreligiøse røtter.

Er det noe her?

De fleste forstår at manifestering ikke fungerer på et magisk nivå. I så fall ville ingen i verden vært fattige, syke eller hatt uoppfylte ønsker. Og én ting er at folk ikke tror at det kan finnes en god gud der ute, men å tro at det finnes et godt og rettferdig univers, er direkte absurd. Enhver som har øyne eller lest aviser, vet at verden ikke er et rent uttrykk for en rettferdig vilje.

Men likevel: Er det noe her? Er det en slags sannhet eller logikk som går forbi de psykologiske mekanismene? I den svenske podkasten Månens sällskap snakker vertene Natalie Lantz og Eric Schüldt ved flere anledninger om Rhonda Byrnes The Secret. Boka kom i 2006 og ble en verdensomspennende bestselger, med 30 millioner eksemplarer. Hovedtanken i The Secret er «the law of attraction»: Hvis du tenker på noe og ønsker deg det, vil det trekkes mot deg. Du får rett og slett det du ønsker deg, hvis du ønsker sterkt nok.

Schüldt vedgår at han tror dette er sant, mens han ler litt av seg selv. For han har faktisk fått alt det han har håpet på i livet. Lantz kontrer med å peke på urettferdige strukturer i verden, og Schüldt trekker seg. Men så sier han noe avgjørende: Det at jeg har en vilje, det er grunnen til at jeg oppnår noe. Det finnes så mange mennesker der ute som ikke vil noe som helst. Klart jeg har en fordel overfor dem.

Det finnes veldig mange mennesker som ikke har noen vilje eller retning på livet

—  Åste Dokka

Mennesker uten vilje

Jeg tror Schüldt har forbløffende rett. Det finnes veldig mange mennesker som ikke har noen vilje eller retning på livet. De har kanskje vage ideer om en annen tilværelse, men de vil den ikke, ikke i den forstand at de på noe tidspunkt tråkker utenfor den stien de alltid har gått. De driver med i hverdagene, og det gjør at ingen endring kommer inn i livene deres. Et banalt eksempel: Vil du virkelig ha en kjæreste, er det også mer sannsynlig at du går ut av huset, treffer folk, er åpen og tilgjengelig i blikk og samtale.

[ En nyåndelig bølge brer om seg ]

Frida Næss mener hun har manifestert seg fram til ren hud, TikTok-suksess og en hyggelig vertsfamilie i USA. Det kan vi slå fast at hun ikke har. Universet har ikke belønnet henne med kvisefri panne fordi hun har ønsket det så sterkt. Like fullt: Hun våger å ta sine lengsler og drømmer på alvor. Hun tør å erkjenne sin egen misnøye og se for seg noe annet, og hun tar risikoen det er å strekke seg mot det hun begjærer. Det har ikke ført til noen vertsfamilie, men det kan godt hende det har gjort henne mer harmonisk og gitt henne flere følgere på TikTok.

Bønn er ikke bare ønsketenkning

I landskapet av vilje og lengsler har vanligvis en bestemt form for bønn hatt et svært fruktbart jordsmonn. På engelsk kaller de det petitionary prayer, altså bønn som har til formål å oppnå bestemte utfall. Vi ber Gud om å få noe.

Men bønn er i kristen tradisjon langt mer enn dette. Bønn handler vel så mye om å legge livet sitt til skue for Gud, om å åpne opp døra til oss selv slik at Gud kan kikke inn, slik at Gud kan tre inn i livet vårt. Bønn er ikke bare det vi ber om, men selve det å uttrykke våre sukk og våre lengsler, om å hjelpes til å bære, om å bli båret, uansett hvordan realitetene ser ut.

Like fullt er petitionary prayer, bønn om noe, sentralt også for kristne. Det skulle egentlig bare mangle, all den tid det finnes lidelse og kristendommen bekjenner en allmektig og god gud.

All religiøsitet har godt av litt god, gammeldags religionskritikk

—  Åste Dokka

I en situasjon hvor kjennskap til klassisk spiritualitet er ganske lav, skapes det et vakuum hos mange, og kanskje spesielt de unge. For vi trenger å fortolke eksistensen og sette den inn i en større sammenheng av logikker og krefter. Vi trenger også å fundere over om ting kunne vært annerledes, om det er mulig å få det annerledes og hvordan. Slik sett er det logisk at unge vender seg mot praksiser som manifestering, det svarer på et dypt eksistensielt behov. Og kanskje er det ikke så dumt som praksis. Det er som metafysikk det bør kritiseres – slik all religiøsitet har godt av litt god, gammeldags religionskritikk.

Hvis man ikke tror på Gud, virker klassisk kristen bønn kanskje rart. Men bønn eller manifestering er tross alt enda rarere uten gudstro enn med.