Kommentar

Kan Jimmie temmes i regjering?

Vil statsministerkandidat Ulf Kristersson klare å normalisere valgvinner Sverigedemokraterna ved å ta Jimmie Åkesson og co. inn i regjeringen? Oppskriften er prøvd ut i Norge av Erna Solberg på et Frp som er langt mer moderat.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Onsdag ble det klart at den blå blokken i svensk politikk har vunnet valget. Leder for Moderaterna, Ulf Kristersson, er nå i sving med regjeringssamtaler med sine to nærmeste samarbeidspartnere Kristdemokraterna og Liberalerne. I tillegg er han avhengig av Sverigedemokraterna for å ha flertall. Det store spørsmålet er om sistnevnte skal delta i det nye regjeringsprosjektet eller bli et mektig og innflytelsesrikt støtteparti for Kristerssons regjering.

Det er lite som tyder på at Sverigedemokraterna (SD) vil ta til takke med smuler. Det er nettopp Åkessons markante framgang som sikrer blå side makt

—  Berit Aalborg

Hver femte velger

Det er lite som tyder på at Sverigedemokraterna (SD) vil ta til takke med smuler. Det er nettopp Åkessons markante framgang som sikrer blå side makt. Alle de tre andre blå partiene hadde tilbakegang. SD er nå Sverige nest største parti etter Socialdemokratene. Til tross for at SD er kommet betydelig lenger inn i den politiske varmen i Sverige, er det ingen entusiasme hos de tre andre blå partiene for å sitte i regjering med SD.

I Norge kan det være vanskelig å forstå motstanden mot Sverigedemokraterna. Mange sammenligner partiet med Frp, som har sittet i regjering med både Høyre, KrF og Venstre, men SD har flere av sine røtter i nazistiske grupperinger, og skiller seg dermed fra norsk Frp – som oppsto som en liberalistisk motstand mot skatter og avgifter.

SD definerer seg selv om et nasjonalistisk og sosialkonservativt parti. Andre omtaler partiet som et nasjonalkonservativt parti. Det siste innebærer en skepsis for internasjonale institusjoner som FN og EU.

Et bærende trekk for nasjonalkonservative partier er en stram innvandringslinje og et markant skille i rettigheter mellom nasjonalstatens tradisjonelle innbyggere og de som har ankommet landet i nyere tid.

SD har vokst seg store på å kreve stopp i inntak av flyktninger til landet og holde en hard linje mot dem som allerede er kommet. Blant annet krever SD at dersom en flyktning, innvandrer eller asylsøker begår en kriminell handling, skal hele familien bli utvist. De krever språktest for alle medborgere, de vil fjerne morsmålsundervisning for innvandrergrupper og kutte offentlige tilskudd til alle innvandrerforeninger. De ønsker et aktivt, statlig press for å oppfordre innvandrere til å forlate landet.

Nazistiske røtter

En rekke slike forslag, kombinert med en historisk tilknytning til nazistiske miljøer, gjør at SDs blå samarbeidspartier vegrer seg for regjeringssamarbeid. Det hører også med til historien at det i nyere tid har vært avdekket tette bånd mellom enkelte SD-politikere og nynazistiske miljøene i Sverige.

Kravet om at Åkesson tydeligere skal ta avstand fra partiets nazistiske røtter har kommet fra både politiske motstandere og kommentatorer i pressen. En av dem er politisk kommentator i Dagens Sämhelle Cecilia Garme. Hun tar blant annet opp situasjonen for jøder og andre minoriteter i Sverige og skriver: «Det eneste riktige for Jimmie Åkesson er å ydmykt vise sorg og ta avstand fra de nazistiske elementene i partiets fortid».

Da Vårt Land intervjuet Åkesson i august fikk han spørsmålet om han i tilstrekkelig grad har tatt avstand fra de nazistiske elementene. Til det svarte Åkesson: «Det er bare tull. Det har jeg gjort hele mitt politiske liv. Da jeg ble valgt til partileder, sa jeg at vi måtte ta oppgjør med fortiden. Det mener jeg vi har gjort».

I det politiske Sverige er dette et hett tema. Da statsminister Magdalena Andersson annonserte sin avskjed, uttrykte hun bekymring for SDs vekst og deres innflytelse på svensk politikk.

Normalisering av Sverigedemokraterna

Mange venter i spenning på Åkessons rolle i regjeringsdannelsen. Selv ønsker SD å delta, og Åkesson har meldt at han vil stille svært tøffe krav dersom de blir sittende utenfor. I Modernarterna er det en økt erkjennelse av at SD nå er blitt en så tung maktfaktor i svensk politikk, at en del mener det vil være bedre å ha SD i regjering enn utenfor, med alt bråk det vil innebære.

Flere av disse håper på at en regjeringsdeltagelse vil føre til tilpasning og normalisering av SD. Noen av dem ser trolig til Norge der Frp, særlig den første tiden i regjering, var langt mer diplomatiske og samarbeidsvillige enn mange hadde forventet, noe Erna Solberg selv påpekte.

Glattpolerte biljardkuler

Det tok ikke lang tid før deler av norske Frp hadde fått nok av Jensen og co.s profesjonelle politiker-rolle i regjering. En av dem som artikulerte dette tydeligst, var partiets daværende nestleder Per Sandberg. Han gikk ut i blant annet VG og uttalte at Frp-folk måtte begynne å snakke rett fra levra igjen og slutte å sparke i grusen. Dessuten uttalte han at folk i Frps regjeringsapparat framsto «glattpolerte biljardkuler».

Overgangen fra å være et protestparti til å bekle en regjering er svært vanskelig. Et ferskt eksempel er norske Sps vekst og fall. Problemet er at protestvelgerne ikke kjenner igjen det partiet de stemte på. Det kan føre til at partiet selv begynner å bråke for å bli mer gjenkjennelig eller mister så mye oppslutning at de trer ut av regjeringen. Noen ganger kan begge scenarioene skje på ulike tidspunkt, slik vi så med Frp i Norge.

Overgangen fra å være et protestparti til å bekle en regjering er svært vanskelig

Protest-kreftene vant på sikt

Frps tap av velgere ved regjeringsdeltagelse førte til at partiet i etterkant valgte å styrke sin populistiske profil. Vi ser det blant annet på valget av Sylvi Listhaug som leder. Da populisten Listhaug erstattet liberalisten Siv Jensen, forteller det noe om Frp-krefter som ønsker om å finne tilbake til partiets identitet og velgerappell. Selv om flere mener Listhaug har roet ned sin populistiske retorikk er likevel forskjellen fra Siv Jensens dager tydelig.

Man kan si at daværende statsminister Erna Solberg lyktes med å temme og normalisere Frp på kort sikt. Men på lang sikt førte det til et styrkning av de populistiske og protest-orienterte kreftene i partiet.

Dersom det samme skjer i Sverige kan dette bli opplevd mer dramatisk, gitt SDs mer ytterliggående profil, bakland og røtter. Alt dette må Kristersson ta med i betraktning når han peiler ut kurs for sin regjering. Få tør å spå hvor han ender.


Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar