Kommentar

Ble vi slemmere under pandemien?

– Min stemme blir litt mer spak de neste fire årene, sier Tarjej Jensen Bech. Vi må ta inn over oss varselet han sender.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jensen Bech er fylkesordfører i Troms og Finnmark. Han tar ikke gjenvalg. Debattklimaet på sosiale medier er for tøft, og han orker ikke mer. Han er ikke den eneste, eller den første.

I et intervju med NRK sier han: – Min stemme blir litt mer spak de neste fire årene.

Jeg vet ikke hvor bevisst ordvalget var, men det slo meg at han ikke brukte ord som «svakere», eller «stille».

Med en spakere stemme ble det enda tydeligere hvordan folks oppførsel på nett kan føre til at politikere gir seg.

Eller at de aldri begynner. Og det er en fare for ytringsfriheten og en fare for demokratiet. Det blir stemmene vi aldri visste om.

Omvendt

Man skulle tro at jo lenger sosiale medier har vært tilgjengelig, jo mer nettvett ville sige inn i befolkningen. Men slik er det ikke, tvert imot. Det er en omvendt proporsjonalitet mellom kunnskap om sosiale medier og måten man velger å uttrykke seg.

Stadig flere føler seg berettiget til å si hva som helst: Hensikten helliger middelet, og det må jammen folk tåle, som stikker nesa si fram i et så håpløst parti/organisasjon/sak.

Lan Marie Nguyen Berg, Miljøpartiet De Grønne.

Hets, trusler, også mot familien, er nærmest dagligdags for politikere. Nær sagt enhver artikkel om MDGs Lan Marie Berg, har ekstremt stygge kommentarer, uansett hva artikkelen dreier seg om.

Jonas Gahr Støre kalles landsforræder, Quisling og idiot i en støttegruppe for Trond Giske. Hadia Tajik får også gjennomgå: «Slangen i paradiset», «Huff for ei h …», og «Eg stoler ikkje på Hadja, ho er ein ulv i fåreklær» er blant omtalene Dagbladets gjennomgang har funnet.

Stortingspolitikerne Marian Hussein (SV) og KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland advarte nylig i Vårt Land om forsøpling av samfunnsdebatten: Netthets hever terskelen for å engasjere seg, og Norge går glipp av kapasiteter i politikken.

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap) har sluttet å bruke Twitter. På Facebook er det nå bare venner som kan kommentere på innleggene hans, skriver Vårt Land. Politikere gruer seg til å delta i rusdebatten. De vet hva som kommer.

Ap-nestleder Hadia Tajik kom med budsjettlekkasjen onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB

Tåle uenighet

Hva og hvor mye kan vi kreve at unge politikere tåler? Bør de ikke regne med å bli motsagt og meningene deres utfordret? Selvsagt skal de det, det vet alle som går inn i politikken. Uenighet og debatt er selve DNA-et, det som fører til endring, og får velgere til å bestemme seg.

Men de skal ikke tåle hets, og familiene deres skal ikke tåle å bli truet. Tarjej Jensen Bech som ble skutt i foten på Utøya og falt ti meter rett ned, skal ikke tåle å høre at det hadde vært bedre om han døde.

Tallenes tale

Facebook-siden sin er Jensen Bech ærlig, så ærlig at det helt sikkert er nedsettende kommentert et sted. Han skriver blant annet: – Jeg synes debattklimaet med kommentarfelt og sosiale media har blitt alt for tøft. Så tøft at jeg har slitt med angstanfall og angst. [...] Det har også resultert i dårlig humør og at jeg ikke har vært den beste versjonen av meg selv. Humøret mitt i det siste har også resultert i at jeg har såret mennesker jeg er glad i.

Undersøkelser støtter det Jensen Bech og andre politikere opplever. Jo mer synlig man er, og jo mer brennbare sakene er, både lokalt og nasjonalt, dess mer utsatt er man for folks vrede.

En studie fra tidligere i år bekrefter at hets og trusler mot politikere har økt betydelig. FrP, MDG og unge politikere er mest utsatt. Forskerne har stilt samme spørsmål i 2013 og 2017.

Det er nesten utrolig at vi fremdeles må snakke om nettvett blant voksne folk

—  Une Bratberg

I 2013 hadde ti prosent av politikerne mottatt direkte trusler i sosiale medier, i 2021 var det 28 prosent. Flere oppgir at de vurderer å slutte som følge av truslene, viser arbeid ekstremismeforsker Tore Bjørgo står bak.

Vi vet det jo

Man trenger ikke studier for å mene at det er mye ræl på sosiale medier, men det er viktig å få bekreftet at hetsen øker. Når latterliggjøring, «les deg opp før du kommenterer», «det er det dummeste jeg har hørt» dukker opp på Facebook-sider om hagestell (ja, det er sant) eller en gruppe for elbileiere, er ikke veien lang til politikerne.

Medier har skrevet om å oppføre seg på nett siden første gang det ble mulig å kommentere. Allerede i nyttårstalen i 2012 etterlyste daværende statsminister Jens Stoltenberg «digitale nabokjerringer». Han oppfordret til å ta til motmæle på nett.

Det er nesten utrolig at vi fremdeles må snakke om nettvett blant voksne folk, og minne folk på at frustrasjon, sinne og manglende folkeskikk er en dårlig kombinasjon.

Ble vi slemmere under pandemien? Isolasjonen og tid til å være på sosiale medier blir trukket fram som en årsak til at hets mot politikere økte. Polariseringen ble tydeligere også her, ikke «bare» i USA.

Debatten har hardnet til. Og flere stemmer spakner. Men de må ikke stilne. Det har ikke demokratiet vårt godt av.




Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar