Kommentar

Oppgjør med russere

ESTLAND: Russlands angrep på Ukraina har fått Estland til å skjerpe tonen overfor sine russiske innbyggere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Russland hevder at Daria Duginas morder har søkt tilflukt i Estland. Det tas til orde for at det må komme hardere tiltak mot den vesle republikken på kanten av Østersjøen. Dette er et nytt skritt i den økende konflikten mellom Russland og Estland.

Estlendere tenker at de kan være neste på Putins liste dersom han lykkes noenlunde i Ukraina.

—  Erling Rimehaug

FSB, den russiske sikkerhetstjenesten, hevder at Dugina ble drept av den 43 år gamle ukrainske statsborgeren Natalia Vovk. De sier hun kom til Russland sammen med sin 12 år gamle datter i en bil med kasakstanske skilt, og tok inn i samme boligblokk som der Dugina bodde. Så var hun til stede på konserten der bomben gikk av. Straks etter kjørte hun til Estland, nå med ukrainske skilt på bilen.

FSB hevder også at Vovk var medlem av den ukrainske Azov-bataljonen. Kilder i denne bataljonen sier at hun ikke hørte til dem, men at hun var soldat i en annen avdeling i nasjonalgarden.

Forverret forhold

Estland har ikke villet bekrefte at hun er kommet til Estland, og viser til at de ikke har fått noen offisiell henvendelse om utvisning. Utenriksministeren karakteriserer de russiske påstandene som nok en russisk provokasjon. Men dette innebærer uansett nok en forverring av forholdt mellom Russland og Estland.

Estland opplever at angrepet på Ukraina er utslag av den samme eksistens-trusselen som de står overfor. Derfor har de vært EUs ivrigste for harde tiltak mot Russland. Blant annet ivrer de for å nekte russere adgang til Schengen, og har allerede trukket tilbake alle estiske visa for russere.

Tank-fjerning til protester

For to uker siden fjernet estiske myndigheter en diger sovjetisk tank som har preget gatebildet i grensebyen Narva. Det førte til protester fra lokalbefolkningen, som stort sett er russisk-talende, og bystyret i Narva la ned virksomheten. Russland reagerte med et kraftig data-angrep mot estiske institusjoner og virksomheter.

Dette skal ifølge den estiske statsministeren være begynnelsen på en omfattende fjerning av sovjetiske monumenter i hele Estland. Det finnes minst fire hundre slike. For estlendere markerer de den sovjetiske okkupasjonen, mens russere i Estland ser dem som minnesmerker over seieren over nazismen og anerkjennelse av russernes tilstedeværelse i Estland.

Estlendere ble deportert

Omtrent en tredjedel av Estlands innbyggere er russere. De bor delvis i grenseområdene mot Russland. I Narva utgjør de 85 prosent av befolkningen. Det er også mange russere i de to sovjetiskbygde drabantbyene Mustamae og Lasnamae i Tallinn.

Minst 100.000 estlendere ble i årene 1944-50 deportert til Sibir. Samtidig flyttet et stort antall russere til Estland. Det er noe av bakgrunnen for motviljen mot russere i den estiske befolkningen.

Da jeg på 90-tallet spurte politisjefen i Tallinn om den økende gjengkriminaliteten i byen, svarte han. «Det er bare russere som dreper russere. Det angår ikke oss.» Myndighetene i det nye selvstendige Estland regnet russerne som et fremmedelement som de håpet ville forsvinne.

Mange russere ikke integrert

Men i dette århundret har Estland slått over på en integrasjonspolitikk overfor russiske innbyggere og prøver å få dem til å søke estisk statsborgerskap. Det kreves imidlertid at de må lære seg estisk. Fortsatt er det 65.000 russere som ikke har greidd språktesten og derfor ikke har stemmerett annet enn i lokalvalg. Estlands statsminister har nå for øvrig gått inn for å ta fra dem også denne stemmeretten.

Da estiske myndigheter i 2007 fjernet en bronsestatue av en sovjetisk soldat som sto sentralt i Tallinn, ble det voldsomme opptøyer i den russiske befolkningen. Det kom også kraftige trusler fra Russland. Det skremte estiske myndigheter, og de har siden vært forsiktige med slikt som kan provosere til konflikt.

Frykter Russland skal bruke minoriteten

Russlands angrep på Ukraina har imidlertid endret Estlands holdning. Estiske myndigheter opplever at Putins begrunnelse for angrepet like gjerne kunne blitt brukt til et angrep på Estland, og de har i sterk grad solidarisert seg med Ukraina.

Samtidig har frykten økt for at den russiske minoriteten skal la seg bruke av Russland, slik russisktalende ble brukt for å gå inn i Krym og Donbas. Da Russland angrep Kyiv, forbød estiske myndigheter russiske fjernsynskanaler. De opplever at disse kanalene er hovedinformasjonskilde for lokale russere, og at de kan brukes til å skape splid også i Estland.

Samtidig opplever den russiske minoriteten seg i økende grad fremmedgjort og tilsidesatt i det de ser som sitt eget land. «Jeg føler manglende respekt for at jeg eksisterer», sa en av Narvas russiske borgere da tank-monumentet der ble fjernet.

Diskriminering av russere i Estland og manglende vilje til å utlevere «terrorister» kunne helt sikkert fungert som grunner for et russisk angrep på Estland. For øyeblikket regner de fleste med at Putin har mer enn nok med krigen i Ukraina. Men estlendere tenker at de kan være neste på Putins liste dersom han lykkes noenlunde i Ukraina.

Estland håper på Nato

Estland har hele tiden fryktet Russland, og trakk et lettelsens sukk da de i 2004 ble medlemmer i Nato. Men statsminister Kaja Kallas sa i juni i år at Natos nåværende forsvarsplaner innebærer at Estland vil bli slettet av kartet og det historiske Tallinn ødelagt før Nato kommer til unnsetning.

«Vi burde ha lyttet mer til hva våre baltiske venner sa om Russland», sa Finlands Sanna Marin nylig. Estlenderne opplever at de nå har mer støtte enn tidligere. Men de frykter likevel at støtten fra Vesten skal svikte om det virkelig blir alvor.


Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar