Du har sikkert fått med deg reklamer for bærekraftig sparing. Sparepengene dine skal ikke bare bli flere. De skal også gjøre kloden til et bedre sted.
Er det egentlig et lokkemiddel som spiller på vår dårlige samvittighet, som attpåtil er dyrere enn vanlig sparing? Det mer enn antydes av ukeavisen The Economist, som i forrige ukes utgave foreslår å skrote rammeverket for å vurdere hvor bærekraftige bedrifter er.
The Economist argumenterer for å droppe det innarbeidede begrepet ESG. Det står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.
Tidsskriftet argumenterer for å fjerne sosiale og forretningsetiske forhold. I tillegg foreslår de å stramme inn miljøbegrepet til kun å gjelde utslipp. Utslipp skal altså være det eneste parameteret for om et selskap er etisk bra eller dårlig.
Grønnvasking
ESG har blitt en forkortelse for «hype og kontroverser», skriver de, og fastslår at det er et rammeverk som stadig blir anklaget for grønnvasking og risikerer å sette motstridende mål for virksomheter. The Economist skriver også at ESG er upresist og at det lett kan omgås ved at selskaper skiller ut de «skitne» delene av virksomheten.
Det er ikke bra at fond og selskaper kan bruke «gode» mål til å skaffe seg kunder, hvis de rent faktisk ikke bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.
ESG kan lett bli en sovepute for fondstilbydere, småsparere og selskaper, som kan slå seg til ro med at deres sparepenger eller investeringer arbeider i det godes tjeneste.
At fond tilsynelatende tar seg ekstra godt betalt for å forvalte ESG-fond sammenlignet med andre fond er et problem, fordi det forsterker inntrykket av at etiske fond først og fremst er et middel for å tyne mer penger ut av oss som ikke ønsker at sparepengene våre skal gjøre verden dårligere.
Klimakrise
På et vis er det The Economist foreslår, fristende. Hvorfor ikke bare fokusere all energi og all «moralsk» kapital på det målet som betyr aller mest: Få ned utslippene, bidra til å gi oss en mulighet til å nå klimamålene, og gjøre kloden levelig for framtidige generasjoner.
Å måle hvor mye utslipp som kuttes er enklere enn å vurdere hvor god eierstyringen er i et selskap.
Flere tanker i hodet
Likevel er dette en dårlig idé. Det er så mye mer som er ondt og urettferdig i verden enn utslipp.
Vi kan for eksempel se på diskusjonen da Den norske kirke vedtok at de innen 2024 skal helt ut av investeringer av fossil energi. På kirkerådsmøtet hvor den nye investeringsstrategien ble vedtatt, var ledende biskop Olav Fykse Tveit opptatt av noe annet enn karbonfrie investeringer.
[ Økning i internasjonale utsendinger fra norske misjonsorganisasjoner ]
Hvorfor kan vi ikke komme helt ut av investeringer i pornografi og våpen? spurte han Kirkerådets administrasjon.
Svaret var noe i retning av at svært mange store selskaper har en ørliten eksponering mot den type bransjer, for eksempel at Telenor tilbyr kabel-TV med kanaler som har pornografisk innhold.
Å kun være opptatt av utslipp er å svikte mange av de svakeste, de trenger at vi tenker på andre urettferdigheter som rammer dem
— Hans Christian Paulsen, journalist og gjestekommentator
Poenget er uansett at for Den norske kirke, og for svært mange andre, er det uakseptabelt å ha fossile utslipp som eneste parameter for om investeringer er etisk gode eller ikke. Vi kan ikke akseptere å investere i pornografi, våpenindustri eller selskaper som begår menneskerettighetsbrudd – bare fordi det er en krevende øvelse å måle hvorvidt penger er investert i slike selskaper.
Heldigvis er det ingen som kan bestemme hvordan det etiske rammeverket for sparing og investeringer skal se ut. Det er det markedet som bestemmer. Men The Economist sin påpekning er glimrende i den grad at det legger press på banker og fond om å være så transparente og etterrettelige som mulig i måten de måler hvor bra fondene oppnår ESG-målene de har satt.
Egen moralsk kompetanse
Den katolske kirke er annen stor investor som har strammet opp etikken i sin kapitalforvaltning. De har gjort et spennende grep. De har opprettet et eget etikkutvalg skal følge opp om kirken følger sine egne moralske retningslinjer. Det ledes av en kardinal med økonomiutdanning og har fire lekmedlemmer med høy kompetanse på fondsforvaltning. Blant annet skal en forvalter som jobber i norske Skagenfondene, med bakgrunn fra teologistudier, sitte i Vatikanets utvalg.
[ Forstander deler ikke trossamfunnets tolkning av homofili i Toraen. – Uproblematisk ]
Andre store investorer som er opptatt av å investere etisk bør la seg inspirere av det. Den beste måten å sikre seg mot å gå i en grønnvaskingsfelle, er å ha intern kompetanse som kan følge opp og vurdere om fondsinvesteringene faktisk er i tråd med egne etiske retningslinjer.
Fondenes byrde
Som The Economist skriver, er det avgjørende at myndighetene gjør mer for å få ned utslippene. Kun 23 prosent av dagens utslipp er underlagt statlige ordninger for karbonavgifter. Hvis vi skal få ned utslippene må det koste for de som forurenser – uavhengig av hvor på kloden de er.
Å kun være opptatt av utslipp, er å svikte mange av de svakeste. De trenger at vi tenker på andre urettferdigheter som rammer dem. Derfor må vi fortsette å flytte sparepengene våre bort fra skadelige investeringer i ting som pornografi, våpen eller avskoging av regnskogen.
Jeg vil ha mindre tullete og selvgod reklame om hvordan etiske fond forandrer verden, og mer saklig informasjon om akkurat hvordan de oppnår det
— Hans Christian Paulsen, journalist og gjestekommentator
Det er viktig å bevare en helhetlig tanke i måten vi sparer. Vi er helt avhengige av å ha kapitalen med på laget for å sikre en bærekraftig utvikling og for å nå FNs bærekraftsmål.
Så får det være opp til fondene å bevise at de fortjener vår tillit. Jeg vil ha mindre tullete og selvgod reklame om hvordan etiske fond forandrer verden, og mer saklig informasjon om akkurat hvordan de oppnår det. En større åpenhet om usikkerheten og feilmarginene i hvordan det måles vil bare være til gagn for dem som tilbyr etiske fond. Ingenting er mer skadelig enn om det brer seg et inntrykk av at det de tilbyr egentlig bare er en falsk godfølelse for oss småsparere.