Kommentar

Bidens vennskapsvisitt

MIDTØSTEN: President Joe Biden skal omsider besøke Midtøsten. Men muligheten for at Donald Trump og Benjamin Netanyahu skal gjøre comeback bidrar til å kaste skygger over turen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Barack Obama dro straks han var innsatt til Egypt og lanserte en plan for fred mellom Israel og palestinerne. Donald Trump dro etter innsettelsen til Saudi-Arabia og lovet å få til «århundrets avtale». Joe Biden har derimot holdt seg unna Midtøsten og latt være å lansere storstilte visjoner.

Nå må Biden dra til Riyadh og rekke ut en forsoningens hånd til Salmans blodige.

—  Erling Rimehaug

Snart halvveis ut i presidentperioden drar Biden omsider til Israel og Saudi-Arabia. Onsdag besøker han Israel og torsdag er han i Saudi-Arabia. Olje er en av grunnene til at han drar. De høye oljeprisene er et problem også i USA. Vestens behov for å fase ut russisk olje et annet. Et svar på dem begge er å få Saudi-Arabia til å øke produksjonen.

Trykke den blodige hånden

Da Biden ble president, satte han Saudi-Arabia og kronprins Mohammad bin Salman i skammekroken på grunn av drapet på den amerikansk-saudiske journalisten Jamal Kashoggi. Nå må Biden dra til Riyadh og rekke ut en forsoningens hånd til Salmans blodige.

Det er ikke bare olje som er årsaken til denne omvurderingen fra Biden. Det handler også om sikkerhetssituasjonen i Midtøsten, der USA har innsett at Saudi-Arabia er en uunnværlig medspiller. Saudi-Arabias samarbeid med Israel og den nylig inngåtte våpenhvilen i Jemen er eksempler på det.

Men Salman kan håpe på bedre vilkår om Trump overtar i USA, og satser derfor ikke alt på å bli venner med Biden.

God venn på oppsigelse

Først skal Biden imidlertid hilse på en god venn i Israel. For første gang på lenge har Israel en statsminister fra det moderate sentrum, tidligere fjernsynsvert Yair Lapid. Han leder en regjering etter Bidens hjerte.

Dessverre for Biden har Lapids regjering gått i oppløsning. Han er bare overgangsstatsminister fram til valget 1. november. Da kan tidligere statsminister Benjamin Netanyahu ifølge meningsmålinger komme tilbake. Biden husker nok fortsatt hvordan Netanyahu ydmyket ham da han som visepresident besøkte Israel.

Biden vil gjøre sitt beste for at besøket skal være til hjelp for Lapids valgkamp. Han kommer nok pliktskyldigst til å si noe om palestinerne, men vil ikke legge noe press på Israel verken for å bremse i koloniseringen av Vestbredden eller bedre palestinernes kår.

Små forventninger hos palestinerne

Mens Trump lot som palestinernes ledere ikke eksisterte, skal Biden på besøk til Ramallah. Palestinernes president Mahmoud Abbas kommer nok til å vise at han setter pris på det. Men han har ingen forventninger om å få noe ut av besøket. Biden vil prioritere å stå på god fot med den israelske regjeringen.

En fersk grunn til skuffelse hos palestinerne er amerikanernes bidrag til å etterforske drapet på den palestinsk-amerikanske journalisten Shireen Abu Akleh. Palestinerne ga amerikanerne kulen som drepte henne, og amerikanerne konkluderte med at det høyst sannsynlig var israelske soldater som skjøt henne. Men de frikjente samtidig Israel for at det var intensjonen å drepe. Palestinerne viser til at hun ble truffet av et presisjonsskudd rett under kanten på hjelmen. Verken USA eller Israel har lagt fram noe bevis for at det var et tilfeldig streifskudd.

Iran skaper konflikt

Det eneste reelle stridsspørsmålet Biden møter, gjelder forholdet til Iran. Bidens administrasjon jobber fortsatt med å få vekket til live atomavtalen som ble framforhandlet av Obama-administrasjonen og som Trump tok livet av.

Både Israel og Saudi-Arabia mener tilnærmingen til Iran var et stort feilgrep. De mener Iran bare utnytter forhandlingene til å skaffe seg atomvåpen, og at det nå heller må settes hardt mot hardt. Israel driver allerede en hybridkrig mot Iran med målrettede drap på iranske nøkkelfolk og data-angrep på atomprogrammet. Men de ville gjerne ha med USA på å forberede mer direkte militære tiltak.

Det har vært hevdet i mange måneder at forhandlingene med Iran står foran et gjennombrudd. Men Russland har etter krigen mot Ukraina skapt vansker med tvetydige signaler. Irans ledere er dessuten redde for at Trump om to år vil være tilbake og nok en gang bryte avtalen. Det gjør dem tilbakeholdne med reelle innrømmelser.

Saudi-Arabia hjelper USA med Iran

Mens Israel og Saudi-Arabia sto på sidelinjen og protesterte mot atomavtalen, har Biden nå tatt dem med på laget for å møte Iran. Det legges opp til et militært samarbeid mellom USA, Israel og Saudi-Arabia som skal kunne kontre Irans makt - enten det blir atomavtale eller ikke. Men en slik formell forsvarsavtale kan ikke komme før Saudi-Arabia normaliserer forholdet til Israel. Det virker som Saudi-Arabia fortsatt ikke er klar for det.

Samtidig har Saudi-Arabia innledet sine egne samtaler med Iran via Irak. Det har i første omgang resultert i våpenhvilen i Jemen. Det siste er USA vel tilfreds med. Men det viser også at Salman har bestemt seg for ikke bare være avhengig av USA.

Trump spøker i alles bakhoder

Både han og de andre Biden møter har nok i bakhodet at Donald Trump eller en annen republikansk president kan komme vende tilbake. To år er ikke lang tid i Midtøsten. Det setter begrensninger på tiltroen til at Bidens besøk kan føre til varige endringer.

Først og fremst blir derfor denne reisen et signal om at Saudi-Arabia og Mohammad bin Salman er tatt inn i varmen igjen.


Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar