Kommentar

Ikke alle evangelikale er som i USA

ØKUMENIKK: Norske misjonsledere ønsker tettere kontakt med den verdensvide bevegelsen av evangelikale. Det blir neppe amerikanske tilstander av den grunn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Samtidig som mange evangelikale kristne i USA jubler over at retten til selvbestemt abort er opphevet, har norske kristen-ledere denne uken møttes for å diskutere sin tilknytning til det verdensvide fellesskapet av evangelikale kristne.

Anledningen er at Michael Oh, lederen for Lausannebevegelsen, som samler evangelikale ledere over hele verden til samarbeid om misjon, besøker Norge. Her har han blant annet møtt kirke- og misjonsledere i NORME-nettverket, en paraplyorganisasjon for drøyt 40 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn med misjonsengasjement.

Ledere i NORME har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker en sterkere tilknytning til Lausannebevegelsen.

Blir det amerikanske tilstander av den grunn? Neppe. Ikke alle evangelikale kristne er som i USA.

I 2024 vil mange norske kristenledere med evangelikal tilknytning bli invitert til en ny verdenskonferanse i regi av Lausannebevegelsen. En bred oppslutning om Lausannebevegelsen vil være positivt for evangelikale.

—  Morten Marius Larsen

Dårlig omdømme

Begrepet «evangelikal» klinger trolig dårligere i manges ører nå enn før, etter flere år der flertallet av hvite, amerikanske evangelikale har markert seg som Trump-tilhengere, og hvor mange evangelikale står fremst i rekken i en polariserende kulturkrig.

Samtidig er det verdt å merke seg at mange norske kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner identifiserer seg med det globale fellesskapet av evangelikale kristne, og har gjort det lenge. Siden Lausannebevegelsens første verdenskonferanse i 1974, hvor 2500 kristenledere fra 150 land møttes i sveitsiske Lausanne for å diskutere misjon, har både biskoper, pastorer og misjonsledere deltatt på samlingene deres med evangelikale nøkkelpersoner fra hele verden.

De norske evangelikale deler trolig en del teologiske ståsteder med sine amerikanske trosfeller, for eksempel i synet på frelse, og mange av de konservative verdiene når det gjelder syn på ekteskap og abort.

Likevel vil den harde og uforsonlige tonen i USA være fremmed, og ganske skremmende, for mange av dem. Mange vil synes det er problematisk at merkelappen evangelikal blir så sterkt assosiert med konservative amerikanere på den politiske høyresiden.

Finnes det håp for omdømmet til evangelikale kristne?

Sekkebetegnelser

I en nylig publisert analyse skriver den amerikanske teologen og forfatteren Timothy Keller at et av problemene til evangelikale i USA er at man ikke lenger skiller mellom evangelikale og fundamentalistiske kristne.

Da merkelappen evangelikal økte i popularitet i USA like før og etter 2. verdenskrig, var det nettopp fordi kristenledere ville markere avstand til fundamentalisme, forteller Keller. Men fra slutten av 70-tallet og utover har fundamentalisme gjort et comeback blant evangelikale i USA, mener han.

Resultatet, mener Keller, er at evangelikale og fundamentalister blir plassert i samme sekk. De deler typiske trekk ved evangelikal teologi, som at Bibelen holdes som øverste autoritet for liv og lære, overbevisningen om at man kan bli frelst og «født på ny» gjennom troen på Jesus Kristus, og vektleggingen av at troen må deles videre. Likevel er det store sosiologiske forskjeller mellom dem.

Keller skiller her mellom miljøer som har høy grad av konformitet uten rom for motstridende meninger, og de som viser nåde, ydmykhet og toleranse i møte med annerledestroende. Mellom de som fremmer en skarp motsetning mellom Bibelen og kulturen, og er skeptiske til forskning og etablerte institusjoner, og de som har et helhetlig syn på hvordan kristne kan leve og bidra i samfunnet. Mellom de som sauser sammen kristne verdier med amerikansk kultur, noe han mener kan ende i nasjonalisme og rasisme, og de som ikke gjør det.

Impulser fra hele verden

Ikke alle evangelikale er like, heller ikke i USA. Og i den globale Lausannebevegelsen har man gode forutsetninger for å motvirke de fundamentalistiske tendensene Keller beskriver.

For det første har bevegelsens tyngdepunkt aldri vært i USA. Ønsket deres har alltid vært å speile mangfoldet i den verdensvide kirke, og at representanter skal stille likt på samlingene deres - uavhengig av posisjon eller geografisk tilhørighet. Min erfaring er at det kommer tydelig til uttrykk. For min egen del var det først da jeg besøkte en Lausanne-konferanse i 2016, hvor jeg for ordens skyld var frivillig i mediateamet, at jeg innså hvor sjelden jeg hadde hørt forkynnelse fra andre enn hvite, vestlige menn.

Et annet poeng er innholdet i Lausannebevegelsens felles erklæringer. Ved de store verdenskonferansene, i 1974, 1989 og i 2010, har det blitt publisert felles erklæringer om teologi og misjon, som for mange evangelikale fungerer som et slags trosgrunnlag i tillegg til de apostoliske bekjennelsene. Erklæringene holder sammen troen på at kristne er kalt til å evangelisere, med at Guds misjon også rommer diakonalt arbeid og samfunnsengasjement. De gir tydelige formaninger om å være sensitive og kjærlige i møte med annerledestroende, og understreker verdien av vennskap og dialog. Det påpekes at etnisk mangfold er en «Guds gave» og at andres etniske identiteter må «verdsettes slik Bibelen gjør».

Slike holdninger skiller seg drastisk fra det mange assosierer med evangelikale i dag.

Ny verdenskonferanse

I 2024 vil mange norske kristenledere med evangelikal tilknytning bli invitert til en ny verdenskonferanse i regi av Lausannebevegelsen i Seoul.

En bred oppslutning om Lausannebevegelsen vil være positivt for evangelikale. Ikke bare fordi bevegelsen kan fremme en bedre versjon av evangelikal kristendom enn det mange assosierer med merkelappen. Men også fordi fellesskapet og samarbeidene som kommer ut derfra kan gjøre dem bedre på det de regner seg som kalt til: å ta del i Guds misjon.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar