Kommentar

Vis internasjonalt lederskap!

Norge kutter og uthuler utviklingshjelpen mens barn, kvinner og menn dør av sult. Det er skammelig og usolidarisk.

l

La meg starte med å gi ros til SV for deres kamp for å reversere store deler av de voldsomme kuttene regjeringen foreslo i utviklingshjelpen til det globale sør. Mange av oss hadde likevel håpet de ville komme helt i mål.

Grunnen er den voldsomme humanitære krisen som vokser i det globale sør. Etter mange år der fattigdommen sakte men sikker har gått tilbake, har de siste par årene endret mye. Det skyldes den dystre kombinasjon av klimakrise som gir tørke og flom, ettervirkningene av pandemien, og Ukraina-krigen, som har ført til en voldsom matkrise i mange land. For fem år siden var fire land i verden i ferd med å vippe under grensa for hungersnød. Nå er 49 land kommet dit.

Når det rike oljelandet Norge, som kan få et overskudd på statsbudsjettet for 2022 på ufattelige 1100 milliarder kroner, kutter i bistand til det globale sør, mens Verdens matvareprogram må kutte nødhjelp til sultende mennesker, da er noe riv ruskende galt.

—  Berit Aalborg

Kutter mathjelp til land på sultegrensa

Verdens matvareprogram (WFP) meldte tirsdag at de nå kutter mathjelpen i Sør-Sudan. Årsaken er finansieringsmangel. WFP understreker at de har brukt opp alle alternativer, inkludert halvering av rasjoner i 2021. Det samme skjer nå i en rekke andre land.

Kutt i matleveranser skjer mens Sør-Sudan står midt i en akutt krise. Befolkningen har gjennomlevd et år med vedvarende sult. Over 60 prosent har alvorlige problemer med å skaffe mat. Situasjonen er drevet fram av blant annet alvorlig flom, lokal tørke og høye matvarepriser, forverret av krisen i Ukraina.

Adeyinka Badejo er fungerende landdirektør for WFP i Sør-Sudan. Han sier det slik: «Vi er ekstremt bekymret for virkningen av finansieringskuttene. Dette handler om barn, kvinner og menn som ikke vil ha nok å spise i tiden som kommer. Disse familiene har fullstendig uttømt sine mestringsstrategier. De trenger øyeblikkelig humanitær hjelp for å få mat på kort sikt, og for på lang sikt å gjenoppbygge muligheten til å brødfø seg og ha motstandskraft til å takle fremtidige sjokk».

Bistanden uthules

Regjeringen smykker seg i disse dager med at Norge aldri har gitt mer til utviklingshjelp. Men dette er en sannhet med så sterke modifikasjoner at det nesten er en falsk nyhet. Sannheten er at den klassiske fattigdomsbekjempelsen uthules, og dermed kan komme til å skrumpe kraftig inn.

For det første benytter regjeringen seg av at utviklingshjelp kan brukes til flyktninger som kommer til Norge, det første året. I år betyr mottak av flyktninger fra Ukraina et kraftig kutt i fattigdomsbekjempelsen i sør.

Men det som er langt mer alvorlig er dette: I Støre-regjeringens erklæring står det at norsk utviklingssamarbeid skal gå til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft». Det kan synes som en god intensjon. Men det representerer en vesentlig endring i norsk utviklingspolitikk. Grunnen er at regjeringspartiene med dette har åpnet for at Norge innenfor målet av 1 prosent av BNI til verdens fattige, kan finansiere gode formål som ikke nødvendigvis er internasjonalt godkjent bistand.

Dere har et politisk flertall i ryggen. Vis oss at dere forstår hva som står på spill. Vis oss at dere er våre politiske ledere med vilje til internasjonalt lederskap og hjerte på rett plass.

—  Berit Aalborg

Norges klimaforpliktelser på bekostning av de fattige

Det er grunn til å forvente at vi framover eksempelvis vil se nye framstøt for å bruke bistandsmidler til å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Rike land som Norge har forpliktet seg til å kompensere fattige land for de klimaødeleggelsene de må tåle på grunn av vårt forbruk.

Nå vil regjeringen flytte midler fra fattigdomsbekjempelse for å innfri disse forpliktelsene i klimakampen. Det betyr at de som er fattige og på flukt rammes dobbelt. For Norges klimaforpliktelser er store. Dersom regjeringen begynner å tappe bistandsbudsjettet for å betale for våre klimasynder, vil dette betyr en massiv uthuling av norsk bistand.

I disse dager jobber Støre-regjeringen med statsbudsjettet for 2023. Signalene går dessverre ut på at de er villige til å flytte store summer bort fra fattigdomsbekjempelse. Det vil ramme fattige i det globale sør ytterligere.

Norges signaler

FN er bekymret for norske kutt. Ikke minst for de signalene det sender ut. Når det rike oljelandet Norge, som kan få et overskudd på statsbudsjettet for 2022 på ufattelige 1100 milliarder kroner, kutter i bistand til det globale sør – mens Verdens matvareprogram må kutte nødhjelp til sultende mennesker – da er noe riv ruskende galt.

I FN vet de at Norges signaler er viktige. Derfor har reaksjonene fra flere FN-organisasjoner vært harde. Men både norske og internasjonale organisasjoner og personer har reagert. Aps tidligere statssekretær Jan Egeland er nå sjef i Flyktninghjelpen. For få uker siden sa han: «Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen».

Arvinn Gadgil, også tidligere statssekretær i UD for en Ap-ledet regjering, er nå direktør for UNDPs Oslo-kontor. Han sier det slik: «Kuttene Norge signaliserte, hadde en massiv negativ signaleffekt internasjonalt. (...) Det vakte stor internasjonal oppsikt at Norge, med sin tradisjon for å støtte opp om det internasjonale utviklingssystemet, valgte å gjøre disse kuttene. Så på en måte er skaden allerede skjedd».

Bønn til Støre, Tvinnereim, Huitfeldt og Vedum

Jeg vil avslutte denne kommentaren med en bønn til finansminister Trygve Slagsvold Vedum, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og statsminister Jonas Gahr Støre: Ikke kutt mer i den fattigdomsrettede bistanden. Trapp den opp. Før videre den norske tradisjonen om å vise internasjonalt lederskap. Sats på god, virkningsfull og effektiv bistand, slik den nordiske bistanden har vært i mange år.

Bønnen går også til utenriksminister Anniken Huitfeldt som i 2016 stilte seg i spissen for et stortingsvedtak om at 1 prosent av bruttonasjonalinntekten skal gå til bistand: Sørg for at Norge står fast på disse ambisjonene og ikke uthuler en politikk det er enighet om på tvers av skillelinjer i norsk politikk.

Gjør dette aller mest for verdens fattige befolkning, for de barna som kan dø av akutt matmangel.

Men gjør det også bitte litt for oss i rike Norge. Dere har et politisk flertall i ryggen. Vis oss at dere forstår hva som står på spill. Vis oss at dere er våre politiske ledere med vilje til internasjonalt lederskap og hjerte på rett plass.






Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar