Kommentar

Arvegodset i skogen

SKOGBRUK: Skal verdiene i norske naturskoger ikke gå tapt for alltid, må storsamfunnet vite mye mer. Eksperter mener skognæringen toner ned og overser miljøverdi i jakt på tømmer til gode priser.

Det kan høres ut som alt er i den skjønneste orden i forvaltningen av norske skoger, med miljøregistreringer, frivillig skogvern, grønt skifte og karbonlagring.

Men fagfolk med blikk på naturverdiene, har en annen beretning. De forteller om naturskoger som blir oversett og hogd. Myndighetene har overlatt ansvaret for å kartlegge naturverdiene i skogen til næringen, som har stor interesse i å hogge den.

Det er ikke gitt at skogeieren selv er klar over hvilke verdier skogen har. Mange har overlatt forvaltningen til større sammenslutninger

—  Turid Sylte, journalist

Etterspurt

For tiden er etterspørselen etter tømmer økende. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det hogd rekordmye i norske skoger i første kvartal i år. Prisene øker. Bygging i tre er i vinden. Olje, gass og kull skal fases ut. Råstoff fra skogen kan erstatte noe. Mye norsk tømmer selges også til utlandet.

Samtidig har særlig rapportene fra FNs naturpanel løftet høyt på dagsorden hvor avgjørende en intakt natur er, både økonomisk og for menneskehetens ve og vel. Vi har tatt den for gitt. Vi har hentet ut ressurser, hogd og bygd ned. Arter forsvinner. Økosystemer strever med balansen. Naturens sammenhenger forstår vi bare stykkevis.

I tillegg har verdien av naturen som kilde til rekreasjon blitt tydeligere etter hvert som biter av den blir borte. NRK fortalte nylig om Stina Håkensbakken som plutselig så «at skogen langs yndlingsstien var jamna med jorda».

Jazzpianist og komponist Helge Lien skrev innlegg i Morgenbladet om den «skandaløse vandalismen» av Moskogen i Mjøskanten ved Moelv. Lien lurte på hvorfor den ble hogget og skriver: «Den eneste forklaringen som gis og gjentas ustanselig, er at skogen var hogstmoden». Han syntes det var vanskelig å forstå at skogens verdi som friluftsområde ikke var tatt hensyn til.

Oversett

Noe som særlig bekymrer biologer, er det Norge har igjen av eldre skog som ikke har vært flatehogd. Den er det nærmeste vi kommer en slags opprinnelig skog her i landet. Den kalles naturskog eller gammelskog, og rommer større mangfold av både skogtyper, planter, dyr og insekter. For den som vandrer i naturskog, er den gjerne åpnere og har et tykkere dekke under føttene, av mose, kvist og annet biologisk materiale enn tett plantet skog, der lite vokser på jordbunnen og artene er langt færre.

Biofokus er en uavhengig stiftelse som i 30 års tid har arbeidet for å heve kunnskapen om naturmangfoldet i Norge. I 2019 kom Biofokus med en rapport om miljøregistreringer (MiS) som skogbruket selv hadde gjort i et utvalg skogområder på til sammen 1.000 kvadratkilometer. Områdene som uavhengige biologer fant viktige på grunn av naturverdier, var samlet bortimot ti ganger større enn i skogbrukets egne MiS-registreringer.

«Det er en klar risiko for at beslutninger om hogst, hensyn og vern i skogen blir tatt på et sviktende og mangelfullt kunnskapsgrunnlag», skrev Biofokus i rapporten.

Naturskog, Ramskog ved Follsjå, Notodden kommune, Telemark

Oppdaget tilfeldig

Et eksempel der ulik verdivurdering har blitt tydelig, er skogområdene rundt innsjøen Follsjå øst i Notodden kommune i Telemark. Ved en tilfeldighet oppdaget turgåere med biologisk kompetanse naturskog der.

Særlig hadde verdifull lavlands furuskog i dette området ikke blitt fanget opp før. Deler av skogen ble definert som å ha særlig høy verdi. Noe av det spesielle med området, er at det har større sammenhengende områder med naturskog.

Biofokus tror at lignende skog i nærheten med like høy verdi har blitt hogd de siste årene. 300 år gamle stubber i et hogstfelt like ved, tyder på det.

Sjelden furuskog

I en rapport fra i fjor høst lister Biofokus 200 områder med naturverdier som gjør dem aktuelle for vern. Områdene er plottet inn i et digitalt kart. I Follsjå-området anbefaler Biofokus å verne åtte skogområder på nærmere 40 kvadratkilometer.

Mens systemet halter, frykter Biofokus at vi blir sittende igjen med bare kulturskog, som er flatehogd og tilplantet tett. Selv om den også blir gammel, har den lavere verdi.

Interessekonflikt

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen kuttet i midlene til skogvern, og fått kritikk for det. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har tidligere uttalt at han ønsker mer treffsikkert skogvern. Skogeiere får godt betalt den dagen deres skog blir vernet.

Dagens ordning er frivillig. Skog blir ikke vernet uten at skogeieren tilbyr området. Miljømyndighetene vurderer så om området har store nok naturverdier. Til nå er mye høyereliggende skog vernet, og kritikere mener at ordningen ikke treffer den mest verdifulle skogen.

Biofokus etterlyser en langt større innsats for å gjøre skogeiere klar over både verneordning og naturverdier. Det er ikke gitt at skogeieren selv er klar over hvilke verdier skogen har. Mange har overlatt forvaltningen til større sammenslutninger.

En skogeier kan ha interesse i å få godt betalt for å verne, og fortsatt beholde skogen. Mens den han har satt til å forvalte skogen, får sin inntekt fra å hogge skog, og har investert dyrt i hogstmaskiner og utstyr.

Endret kunnskap

Vi trenger bedre svar på hvilke verdier skogen virkelig rommer. Skogbruket har lange tradisjoner og mye makt. Det kan ligge ubehag i å oppleve at kunnskapen om skog endrer seg, i form av rapporter fra FN-paneler, og fra fagfolk som stiller kritiske spørsmål.

Men skal skognæringen være troverdig når den sier at den er bærekraftig og tar miljøhensyn, må den tåle å bli vurdert utenfra, uten å ha kontroll på konklusjonen. Å sørge for at det skjer, er myndighetenes ansvar.

Bare ved å få et sant kunnskapsgrunnlag kan vi som samfunn finne de beste løsningene for å ta vare på uerstattelige verdier i skogene og samtidig ha et velfungerende skogbruk, som vi også ønsker.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar