Stopp alle klokkene
Tar vi oss ikke tid til døden, har vi ikke lenger respekt for det livet som er over. Vi trenger tidsskiller og rytmer.
TIDA OG DØDEN: Et menneskes tid er over, og med det er det som om tida i seg selv slutter å gå.
P3472 Frank May
«Stopp alle klokkene, legg telefonen død./Gi hunden et saftig ben så den ikke begynner å gjø.» Slik åpner W.H. Audens berømte sørgedikt i Andre Bjerkes oversettelse. Den elskede er død, og alt stanser: Lydene stilner, aktiviteten avskjæres, sola legges i en sekk. Ja, tida stopper. Jeg ser for meg en by der en kiste bæres gjennom gatene. Alle bevegelser rundt er fryst som i et stillbilde: Et menneskes tid er over, og med det er det som om tida i seg selv slutter å gå. Virkeligheten tar en pause.
Jeg tror det er en ganske allmenn erfaring Auden beskriver: Når en nær er død, bryter hverdagens gang sammen. Vi beveger oss gjennom vårt livs kulisser, de har blitt uvirkelige for oss. Matlysten er borte, pliktene blir irrelevante. Alle avtaler avlyses. Livet vårt dør litt med den døde.
Jo flere, desto bedre?
Bestill abonnement her
KJØP
