Kommentar

Den tredje atomalderen

ATOMVÅPEN: Atomvåpen er til for å ikke brukes. Men når vi nå er på vei inn i en ny atomopprustning må vi spørre hvordan det er mulig å unngå at de blir brukt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vladimir Putins hint om at Russland kan komme til å bruke atomvåpen dersom USA og Nato blander seg for mye inn i Ukraina-krigen brakte plutselig atomtrusselen tilbake i verdens oppmerksomhet. Putins trussel virket. USA og Nato gjorde det klart at de ikke vil gå direkte inn i krigen på Ukrainas side. De var også lenge forsiktige med våpenleveranser til Ukraina.

«Han er nok en morder. Men han vil ikke begå selvmord», sa Volodymyr Zelensky. Og det er jo poenget: Å bruke atomvåpen ødelegger ikke bare fienden, men også deg selv. Så derfor tror de fleste at Putin bløffer. Men helt sikre kan vi ikke være.

Terrorbalansen skulle hindre krig

Atomvåpen har bare vært brukt én gang, av USA den gangen de var alene om å ha atomvåpen. Da også Sovjet fikk slike våpen, var terrorbalansen et faktum. De første årene var begge parter redd for at den andre skulle slå til først. Men fra 1960-tallet hadde begge utviklet det som kalles våpentriaden. Atomvåpnene er plassert i bombefly som hele tiden er i lufta, i langdistanseraketter på bakken og i ubåter ute i sjøen. Dermed vil det ikke være mulig for noen av partene å slå ut alle motpartens atomvåpen. Man må regne med at et atomangrep vil bli besvart minst med samme mynt.

Disse våpnene kalles strategiske atomvåpen. Men det ble også utviklet såkalte taktiske atomvåpen. De er beregnet på å brukes på slagmarken og har dermed mindre rekkevidde og kraft. De skapte en ny usikkerhet: Ville motparten svare med strategiske atomvåpen om de taktiske våpnene ble brukt? Tabuet mot å bruke atomvåpen kom i spill.

Den andre atomalderen begynner

Den kalde krigen var den første atomalderen. Michael Gorbatsjov innledet den andre. Da Sovjet og USA i 1987 inngikk INF-avtalen om å avstå fra mellomdistanseraketter, ble det begynnelsen på en prosess med å avskaffe atomvåpen. I 1991 undertegnet Sovjet og USA START-avtalen, som reduserte strategiske våpen med 35 prosent. Russland og USA inngikk nye avtaler om reduksjon av strategiske våpen etter Sovjets fall. De avskaffet også for en stor del sine taktiske atomvåpen.

Gorbatsjov hadde i 1988 foreslått at man skulle arbeide for å avskaffe atomvåpen helt, og Barack Obama flagget det samme i sin innsettelsestale i 2009. Men så snudde det - og den tredje atomalderen ble innledet.

Den tredje atomalderen kan vise seg å være mer ustabil enn de to forrige, og dermed mer truende. Burde vi ikke heller funnet fram igjen planen om avskaffe atomvåpnene?

—  Erling Rimehaug

Det snudde i 2018

Hvis vi skal sette et årstall for når det snudde, må det bli 2018. Da trakk Donald Trump USA fra INF-avtalen. Og i «Nuclear Posture Review» fra samme år ble det signalisert at USA ville modernisere sine strategiske atomvåpen og bygge nye taktisk atomvåpen.

Dette ble begrunnet som et mottrekk til at Russland hadde begynt å modernisere sine atomvåpen. Putin utviklet også nye våpentyper. I tillegg rustet Kina opp med atomvåpen. Det var den nye rivaliseringen og mistilliten mellom stormaktene som gjorde slutt på nedbyggingen av atomvåpnene.

Skjedde noe nytt med Putin?

Men skjedde det noe nytt da Putin satte Russlands atomvåpen i alarmberedskap og advarte mot uante konsekvenser hvis han blir hindret i å gjennomføre sine forsetter i Ukraina? Er atomvåpen med dette blitt utpressingsmiddel for å kunne få det som man vil?

Det er jo dette som har vært begrunnelsen for å hindre Nord-Korea og Iran i å få atomvåpen. Man frykter «røverstater» som bruker atomvåpnene som pressmiddel for å oppnå det de vil. Nå kan det se ut som Russland er blitt en slik røverstat. Hvor langt kan Vesten i så fall la Putin gå før vi lar være å gi etter for atomtrusselen? Og hva skal svaret være om han bruker taktiske atomvåpen?

De russiske prinsippene for bruk av atomvåpen som ble offentliggjort i 2020 sier at Russland kan bruke atomvåpen som svar på motpartens bruk av atomvåpen eller i en situasjon der statens eksistens er truet. Atomstrategien fra Biden-administrasjonen er den samme som Trumps: USA vil bare bruke atomvåpen i ekstreme situasjoner for å forsvare sine egne, allierte eller partneres vitale interesser.

Men dermed åpner begge for å bruke atomvåpen også om motparten ikke har gjort det. Hva som ligger i «statens eksistens» eller «vitale interesser», er ikke avklart.

Nye våpen senker terskelen

«Om avskrekkingen ikke virker, vil USA forsøke å endre enhver konflikt på det lavest mulige nivå av ødeleggelse på de best oppnåelige betingelser», sier USAs strategidokument, og vi må regne med at Russland også tenker slik.

Slike overveielser om begrenset bruk av atomvåpen er med på å senke terskelen for at de blir brukt. De nye taktiske våpnene både Russland og USA utvikler er dessuten i ferd med å gjøre grensene mer uklare. Også de taktiske våpnene har enorm sprengkraft - langt mer enn Hiroshimabomben. Man har stridsmidler hvor det kan brukes enten konvensjonelle våpen eller atomvåpen - noe som gjør det vanskelig å vite på forhånd hvilke våpen som vil bli brukt. Og rekkevidden tøyes stadig.

Et nytt spill og ny usikkerhet

Under terrorbalansen drev man mye med spillteori for å finne hvor balansepunktet mellom avskrekking og utløsning av ragnarok var. Hvordan ser spillet ut nå, med nye betingelser og nye våpen?

Den tredje atomalderen kan vise seg å være mer ustabil enn de to forrige, og dermed mer truende. Burde vi ikke heller funnet fram igjen planen om avskaffe atomvåpnene?




Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar